NRKs nye bygg – en tapt mulighet for arkitektene?

Vi trenger ikke en omsetning på 75 millioner for å tegne NRKs nye bygg. Det vi trenger, er en profesjonell jury som ser potensialet i det innsendte – og som tør å satse på det, skriver Jostein Bjørndal.

Av Jostein Bjørndal

Jostein Bjørndal er sivilarkitekt.

Illustrasjon: Nordic Office Of Architecture med Arup Architecture og Rodeo Arkitekter

For en tid tilbake ble vinneren av arkitektkonkurransen for NRK sitt nye hovedkvarter kåret. Når vi ser nærmere på konkurranseformen, melder det seg spørsmål om hvilke verdier og prioriteringer som ligger til grunn – og hva dette betyr for utviklingen av norsk arkitektur.

Dette handler ikke bare om et bygg. Det handler også om NRKs rolle som samfunnsaktør og kulturformidler. NRK har et samfunnsoppdrag som blant annet innebærer å:

– Formidle norsk kultur og kunstuttrykk fra et bredt spekter av kunstnere og miljøer.

– Gjenspeile mangfoldet i norsk kunst- og kulturliv.

Er det for mye å be om at noen av disse kriteriene også skal gjelde ved anskaffelsen av NRKs nye hovedkvarter? Når NRK bygger for fremtiden, bør det også være en arena for å fremme mangfold, stimulere fagmiljøer og gi rom for nye stemmer – også innen arkitektur.

En bransje i ubalanse

Arkitektbransjen lider under mangel på åpne konkurranser. Nye kontorer får sjelden muligheten til å vise seg frem, og etablerte, ressurssterke miljøer dominerer. Tidligere var arkitektkonkurranser en viktig arena for rekruttering og nyetablering. I dag er de fleste store oppdrag forbeholdt dem som allerede har tegnet tilsvarende bygg.

I arkitektkonkurranser trengs impulsene fra en hel bransje som også må omfatte våre yngre og mindre erfarne kollegaer. Uten dem mister vi både fornyelse og fremtidens arkitektur.

Kompleksitet – bygg og Grand Prix

Noen vil kanskje hevde at det å tegne et nytt hovedkvarter for NRK er så komplekst at bare de største og mest erfarne miljøene kan håndtere det. Men la oss se på parallellen til Grand Prix: Selve fremføringen av en låt på denne scenen er et enormt sammensatt univers av lyd, bilde, lys, scenografi og effekter – alt skal fungere sømløst i sanntid, og krever store ressurser og profesjonell gjennomføring. Kanskje er det like komplekst som en byggeprosess?

Likevel er det ingen som krever at artisten bak låta må ha vunnet Grand Prix før, eller ha solgt tusenvis av plater. Det er selve ideen, låta og fremføringen som vurderes – og så settes det inn profesjonelle ressurser for å realisere det på scenen.

På samme måte kunne en arkitektkonkurranse for NRK-bygget åpnet for nye tilnærminger og ideer, og latt en profesjonell prosjektorganisasjon sammen med arkitekten ta ansvar for gjennomføringen.

NRKs konkurranse – for de få

For å kvalifisere seg til NRK-konkurransen måtte arkitektkontorene dokumentere:

– En gjennomsnittlig årsomsetning på minst 75 millioner kroner over tre år.

– Erfaring fra prosjekter med tilsvarende kompleksitet og omfang.

– Kompetanse innen prosjektgjennomføring, kostnadskalkyler, byggbarhet, bærekraft og mer.

Dette er krav som effektivt stenger døren for unge arkitekter og mindre kontorer. Hadde man brukt samme prinsipp i Grand Prix, måtte deltakerne ha vunnet tidligere konkurranser, solgt tusenvis av plater og hatt eget produksjonsteam. Da ville konkurransen vært forbeholdt A-ha, D.D.E. og Hanne Krogh, for å nevne noen – ikke Alexander Rybak, som vant med fele og sin stemme som 23-åring.

Friske krefter gir nye bygg

Se på Snøhetta, i dag et av verdens mest anerkjente arkitektkontorer. Deres gjennombrudd kom med vinnerforslaget til det nye biblioteket i Alexandria – et prosjekt de vant i en åpen, internasjonal konkurranse, uten tidligere erfaring med oppgaver av tilsvarende størrelse. Resten er historie: Snøhetta har siden satt varige spor både nasjonalt og internasjonalt.

Det samme gjelder Grieghallen i Bergen: I 1965 gikk en 28 år gammel dansk arkitekt, Knud Munk, til topps i konkurransen. Han hadde to års erfaring, men leverte et konsept som overbeviste juryen. Resultatet ble et av Norges mest ikoniske bygg, og Munk fikk gjennomføre prosjektet – til tross for manglende erfaring med tilsvarende oppgaver. Med dagens konkurranseform ville verken Snøhetta eller Knud Munk fått sjansen.

Mange av våre mest verdsatte bygg er tegnet av arkitekter uten tidligere erfaring med tilsvarende prosjekter. I dag ville de ikke engang blitt prekvalifisert.

Hva står på spill?

De siste tiårene har antallet åpne arkitektkonkurranser stupt. De få som finnes, gjelder ofte mindre prosjekter uten stor betydning for by- og stedsutvikling. Dette er en alvorlig trussel mot fornyelse av arkitektfaget og etablering av nye arkitektkontorer.

Arkitektkonkurranser har tradisjonelt vært en motor for nytenkning og etablering av nye kontorer. Når disse uteblir, mister vi impulser fra yngre og mindre erfarne kollegaer – og dermed også muligheten for nye perspektiver og innovasjon.

En oppfordring

Vi trenger ikke en omsetning på 75 millioner for å tegne NRKs nye bygg. Det vi trenger, er en profesjonell jury som ser potensialet i det innsendte – og som tør å satse på det. Først da kan vi sikre at fremtidens bygg også formes av fremtidens arkitekter.

Det er ingenting galt med de konkurrerende arkitektene, juryen eller det vinnende forslaget. Tvert imot; prosjektet ser bra ut, arkitektene er dyktige og juryen er profesjonell. Problemet er at vi aldri får vite hva vi kunne fått og hvilke talenter vi mister – fordi vi ikke ga flere muligheten til å prøve.