Ny regjering må sikre bokvalitet i nye forskrifter

– Samfunnet trenger en bred fagkommisjon som kan gi politikerne faglig begrunnede råd om innhold, utforming og kvalitet i boliger, skriver sivilarkitektene Bertram D. Brochmann og Kjell Spigseth.

Av Bertram D. Brochmann og Kjell Spigseth, sivilarkitekter

– Samfunnet trenger en bred fagkommisjon som kan gi politikerne faglig begrunnede råd om innhold, utforming og kvalitet i boliger, skriver sivilarkitektene Bertram D. Brochmann og Kjell Spigseth.

Av Bertram D. Brochmann og Kjell Spigseth, sivilarkitekter

Det nye byggeprosjektet Lagunetoppen ble slaktet av Bergens Tidendes arkitekturanmelder, Anders Rubing, for sin mangel på en rekke bokvaliteter, inne og ute..

Bergens Tidendes arkitekturanmelder Anders Rubing har i sommer «slaktet» to boligprosjekter, Lagunetoppen (bildet) og Paradisalleen, og viser til mangel på en rekke bokvaliteter inne og ute. Boligprosjektene ligger ved såkalte «knutepunkter» langs bybanen, med høye hus, stor tetthet og små leiligheter for å få stor fortjeneste. I avisen ble prosjektene brukt som eksempler på at noe er galt med boligbyggingen i dag. Hvor er diskusjonen om hva godt bomiljø er og diskusjonen om bokvaliteten i selve utformingen av leilighetene?

Vi mener at politikerne (Regjeringen) har en viktig jobb å gjøre for å få endret denne måten å bygge boliger på, særlig ved hjelp av nye krav i byggeforskriftene.

På grunn av utvidet bruk av våre boliger (som ble tydeliggjort under koronaepidemien), gradvis reduksjon i offentlige krav til boliger og redusert standard på mange boliger som bygges, må regjeringen nå stille noen grunnleggende krav til bokvalitet i statens forskrifter.

Bruken av boligene og våre boligbehov har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og nye levemåter. Dette stiller nye krav til størrelse og utforming som synes å ha gått våre myndigheter hus (!) forbi. Trenden hittil har vært at myndighetene fjerner flere krav til boligkvalitet – visstnok i et forsøk på å svekke problemet med de økte boligprisene. Funksjons- og kvalitetskravene til boligene er blitt redusert. Men prisnivået bestemmes likevel av tilbud og etterspørsel og utbyggernes ønske om fortjenester. Reduserte kvalitetskrav fører helt enkelt til lavere kvalitet på nye boliger, men prisene fortsetter likevel å stige.

Det nye byggeprosjektet Lagunetoppen ble slaktet av Bergens Tidendes arkitekturanmelder, Anders Rubing, for sin mangel på en rekke bokvaliteter, inne og ute..
Foto: Bertram D. Brochmann

En leilighet er et hjem, en fysisk ramme for opphold og sosialt liv, matlaging, arbeid og søvn, og for nødvendig lagring av klær og utstyr. De siste årene har også nye behov meldt seg. Vi vil peke på tre forhold:

Boliger for omsorg og alderdom. Befolkningen blir eldre, med dårligere mobilitet og mindre sosial kontakt. Offentlig politikk er at eldre bør fortsette å bo i sine boliger lengst mulig. NAV og kommunene stiller opp med alle mulige hjelpemidler for å gjøre dette lettere – bra! Vi vil altså leve mer av våre liv i egne boliger. Byggeforskriftene må selvsagt følge opp dette viktige behovet med krav til bostandard, en «livsløpsstandard» som burde sikre blant annet rullestolbruk og gode muligheter for opphold inne og ute, med sollys og utsikt.

Boliger for arbeid og skole. Vi lever nå under et verdensomfattende virusangrep – og nye pandemier vil nok komme etter denne. Regjeringen og lokale myndigheter har stengt ned store deler av samfunnet og ber oss om å holde hjulene i sving fra boligene våre – ved å bruke dem som hjemmekontor og hjemmeskoler. Den digitale revolusjonen de siste 30 årene letter denne muligheten. Men de mindre leilighetene er uegnet til en slik fleksibel bruk og må planlegges med mulighet for minimum to bosoner.

Boliger for kultur og underholdning. Bruk av internett og sosiale medier gjør at vi bor og lever i en ny elektronisk verden hvor vi hjemmefra har «nærkontakt» med familie, venner og kollegaer. Fjernsynet er en del av dette; I vår egen stue kan vi oppleve flott natur på store flatskjermer og være på kino og teater. Derfor er den fysiske boenheten blitt viktigere, med flere funksjoner enn noen gang tidligere, og som base også når vi befinner oss i den digitale verden.

I noen tafatte forsøk på å redusere prisnivået på nye leiligheter har den sittende regjeringen svekket det ene funksjonskravet etter det andre: Krav om lagringsplass i boliger er fjernet, og krav om minstestørrelse på boliger er uklare. Krav om utsyn fra soverom ble forsøkt fjernet, men slått tilbake. Fra 1. juli 2021 har kommunal- og moderniseringsministeren til overmål fjernet kravet om sollys for boliger! Regjeringen har enkelt og greit tatt bort kravet i § 8-10 i byggeforskriftene om at «Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold ...» og anbefalingen om at «Alle boenheter og felles uteareal bør være solbelyst minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn».

Desperate forsøk på å redusere boligprisene blir i praksis en politikk for høyere fortjenester for utbyggerne og dårligere bokvalitet for beboerne! Vi trenger nå en boligpolitikk som sørger for at folk kan kjøpe leiligheter til de reelle byggekostnadene, uten tillegg for spekulasjoner og urimelige høye fortjenester. Boliginvestor Trond Mohn uttaler ærlig at han er svært fornøyd med avkastingen! Han bygger sammen med andre 3635 boliger i Oslo (Bergens Tidende 5. februar og Aftenposten 9. februar).

Visse grunnleggende minimumskvaliteter og fysiske krav må sikres i framtidige boliger. For å ivareta folks behov og for å demme opp presset fra utbyggerne om økende fortjeneste må det offentlige innføre klare krav i de byggtekniske forskriftene:

• Alle boliger må ha minimum to rom som oppholdssoner med • mulighet for fleksibel utforming.

• Nye boliger bør ha livsløpsstandard og min. 50 m² og takhøyde • på min. 2,5 m.

• Alle leiligheter skal ha en god uteplass, i hage, på terrasse • eller balkong.

• Leiligheter skal ha min. 5 soltimer ved høst- og vårjevndøgn, slik • reglene er i dag, og utsikt til omgivelsene – ikke bare til husvegger.

• Alle leiligheter skal ha innvendig bod/lagerplass på min. 5 m².

Omgivelser, bomiljø og naboskap er like viktig for de enkelte beboernes trivsel og hører med i denne sammenhengen. Bomiljøene og naboskapets utforming, innhold og tilbud er helt avgjørende for at ungdommen kan være aktive og trives. Mange unge har det ikke bra i dag.

Samlet peker dette i retning av at samfunnet trenger en bred fagkommisjon som kan gi faglig begrunnede råd til regjering og Storting om innhold, utforming og kvalitet i boliger, boligområder og naboskap. Samfunnet må nå få kontroll på prisgaloppen på boliger og unngå boliger som investeringsobjekter. De politiske partiene og i første rekke den nye regjeringen må ta ansvar og sikre grunnleggende krav til boligkvalitet i forskriftene. Enkelte politikere har vært på ville veier de siste årene med å fjerne flere funksjonskrav. Det trengs nå tydeligvis råd fra den brede kunnskapen som finnes på fagfeltet bolig og nære omgivelser.

Bertram D. Brochmann og Kjell Spigseth, sivilarkitekter