OAFs tre saker til ny strategi i NAL

1. Arkitektrollen må styrkes

Vi står i en spagat. På den ene siden har arkitekter mindre formelt ansvar og innflytelse enn noen gang. På den andre siden får vi skylden for mye av det folk opplever som dårlig byggeri – prosjekter der arkitekter ofte ikke har hatt en hånd på rattet.  

Med høy arbeidsledighet og fravær av autorisasjon har arkitektene i dag begrenset påvirkningskraft. Byggeprosesser krever et stort faglig ansvar – byggene vi reiser står lenger enn de som bygger dem. Derfor må vi sikre at alt som bygges har høy arkitektonisk kvalitet og samfunnsverdi.

Det krever tydeligere krav til hvem som faktisk kan kalle seg arkitekt, og hvilke oppgaver som krever arkitektkompetanse

Tittelen arkitekt er ikke knyttet til formell kompetanse. Hvem som helst kalle seg arkitekt. Før meldte man seg inn i NAL for å få tittelen MNAL, og vi hadde stor yrkesstolthet av å bli en del av forbundet. Tidligere har vi hatt tittelen Sivilarkitekt, som ble endret til Master i arkitektur. Men en tittel hjelper ikke om det ikke er autorisasjon og ansvar knyttet til den. Når det i tillegg ikke er krav til ansvarsrett for prosjektering av arkitektur før i tiltaksklasse 3 er resultatet er en svekket fagrolle og et uklart ansvar. Dette må vi rette opp i. 

Konkrete innspill:

– Definere arkitekttittelen og innføre autorisasjon med krav om mastergrad i arkitektur.

– Opprette et system for kontroll av dem som signerer for ansvarsrett for arkitektur.

– Kreve arkitekt involvert i alle søknadspliktige byggesaker – med ulikt ansvarsnivå etter tiltaksklasse.

– Etablere et sertifiseringssystem som kobler utdanning, praksis og ansvarsrett.

– Utvikle kursrekker i NAL som gir formalkompetanse og sertifiseringer knyttet til egen ansvarsrett i byggesak.

– Styrke formidlingen av hva arkitektur er, og hvilken samfunnsverdi arkitekter skaper.

2. Organisasjonene må samordnes bedre

I våre fag har vi ulike typer organisasjoner, fagideelle (NAL, NIL og NLA), lokalforeninger (OAF +14 til), fagforeningen (AFAG), og næringsorganisasjonen (Arkitektbedriftene). Selv blant arkitekter er det ofte uklart hvem de ulike organisasjonene er, hvilke roller de spiller og hva de står for. Denne uklarheten skaper forvirring, overlapp og svekket slagkraft utad.

Skal vi få større gjennomslag, må vi stå samlet – med tydelige roller. I spørsmålet om hvorfor folk er medlem av NAL er det tre grunner som går igjen. De vil stå sammen med kolleger i et større faglig felleskap, oppnå faglig utvikling og fagpolitisk påvirkningskraft. Nå må vi styrke vårt faglige felleskap og organisere oss slik at vi kan påvirke bedre. 

Forslaget om en paraplyorganisasjon er god. Det slipper vi interessekonfliktene knyttet til en sammenslåing, men får fordelene av en felles organisasjon. Vi kan lære av Den norske legeforening, som rommer flere titalls fagforeninger, yrkesforeninger, lokalforeninger og spesialforeninger under ett felles tak. Om legene får det til, kan vi det også.

Konkrete innspill:

– Utarbeide et «mandatkart» i samarbeid med de andre organisasjonene, som tydeliggjør oppgaver og ansvar.

– Gjenoppta arbeidet for en felles organisasjon/forening, der dagens organisasjoner videreføres som selvstendige enheter.

– Forbedre kommunikasjonen med medlemmene og være åpne om beslutninger og prosesser.

– Utarbeide en årlig handlingsplan som viser hvordan strategien faktisk settes ut i livet, og som deles med medlemmene.

3. Støtte til unge arkitekter

Ifølge ledighetsbarometeret til AFAG (våren 2025) er ledigheten blant arkitekter på 6,9 %, mot 4,7 % i samfunnet for øvrig. Den rammer særlig de unge. Det er kritisk at det er flere kull med nyutdannede arkitekter som ikke får seg arbeid og erfaring. På grunn av få arkitektjobber er det behov for ekstra tiltak.

Det er ønsker om flere åpne arkitektkonkurranser (også for reguleringsplaner) med lavere terskler for deltakelse. Et annet tiltak som ble løftet på møtet, er at flere kontorer må ta inn nyutdannede arkitekter i praksis- og traineeordninger og gi dem gratis erfaring og opplæring frem til tidene bedrer seg.

Da trenger vi retningslinjer som sikrer gode og rettferdige rammer, slik at vi ikke ender opp med systemer som åpner for utnyttelse av gratis arbeidskraft.

NALs Wildcard-ordning er et viktig tiltak som allerede hjelper unge kontorer med mentorordninger, rabatter og nettverk – men i dag er den bare selvgående uten egne midler i budsjett. Ordningen kan utvikles til et sterkt verktøy for å støtte unge arkitekter, bygge nettverk og stimulere til innovasjon.

At det er få oppdrag til arkitektene, påvirker hele byggebransjen. En løsning er å opprette et fond inspirert av det danske fondet Realdania, som støtter prosjekter som øker livskvalitet gjennom bygg og byutvikling. Et lignende fond i Norge ville gitt både faglig og samfunnsmessig gevinst. Det ville også blitt et viktig virkemiddel for å stimulere byggenæringen i nedgangstider. Kanskje regjeringens nye satsning på arkitektur kan føre til opprettelsen av et slikt fond?

Konkrete innspill:

– Jobbe for flere åpne konkurranser, også for reguleringsplaner, med gode vilkår og lave terskler for deltakelse.

– Opprette en ressursbank med kurs, maler og faglige verktøy for god arkitektpraksis.

– Styrke Wildcard-ordningen med egne midler i budsjettet.

– Forhandle frem flere gunstige avtaler på nødvendige programvarer.

– Utarbeide retningslinjer for praktikant-/traineeordninger og samarbeid med NAV.

– Arbeide for et nasjonalt fond etter modell av Realdania.

En tydeligere, enklere strategi

Disse sakene handler om å ta tilbake arkitektens ansvar og posisjon i samfunnet. Vi må få på plass en autorisasjon som tydeliggjør kompetansen vår og gir oss reell innflytelse i byggeprosesser. Vi må rydde opp i det fragmenterte organisasjonslandskapet og støtte unge arkitekter bedre.

Utfordringene vi står overfor er store nok til at vi ikke trenger flere store ord. Gjennom åpenhet og samarbeid kan vi sammen styrke både arkitektrollen og NAL som organisasjon. Strategien må synliggjøre for medlemmene hva som faktisk prioriteres, og hvor innsatsen gir størst effekt.

Møtet samlet rundt 20 engasjerte arkitekter – fra studenter til pensjonister, fra fagavdelingen i NAL til styremedlemmer i OAF, inkludert nåværende president Tina Larsen. Formålet var å komme med innspill til NALs langtidsvisjon, mål og budsjett. Det er viktig at saken blir godt diskutert nå før det skal vedtas av Representantskapet om et halvt år.

På grunn av engasjerte diskusjoner gikk innspillsmøtet langt utover tiden denne våte novemberkvelden. La oss fortsette samtalen, slik at vi kommer frem til noen gode løsninger. Derfor oppfordrer styret i OAF alle som har et synspunkt i saken, å dele dem i Arkitektur, eller direkte med lederen i sin lokalforening.

Hilsen Karsten Lunde, styret i OAF, og engasjerte medlemmer