Meninger / Debatt
Beredskapsarkitektur for hverdagslivet
Av Håvard Breivik-Khan
Oslo: Bydelsreformen bør gi bedre byutvikling!
Oslo-byrådets forslag til bydelsreform glemmer byutvikling. Enkle grep kan heldigvis både gi bedre medvirkning og bedre byutvikling, skriver Rasmus Reinvang i OMA.
Av Rasmus Reinvang
Oslo-byrådets forslag til bydelsreform glemmer byutvikling. Enkle grep kan heldigvis både gi bedre medvirkning og bedre byutvikling, skriver Rasmus Reinvang i OMA.
Av Rasmus Reinvang
Rasmus Reinvang er administrende direktør i OMA.
Foto: Torleif KvinneslandOslo-byrådet har sendt ut et forslag til bydelsreform på høring, hvor antallet bydeler i Oslo foreslås redusert fra femten til seks, syv eller åtte. Hver ny bydel ligger an til å få et folketall på størrelse med Stavanger eller Kristiansand kommune!
Forslaget er interessant, for det kan bidra til å løse problemer med medvirkning som er typiske for storbykommuner med en parlamentarisk styringsmodell.
I Oslo merker vi tre store problemer i byutviklingen:
– Lokalmiljøer føler de ikke blir hørt og at det mangler stedstilpasning.
– Utviklere opplever at de mangler forutsigbarhet.
– Byutviklingen i Oslo går alt for treigt, noe som fører til galopperende boligpriser og at folk flest i økende grad dyttes ut av byen.
Jeg har vært bydelspolitiker i bydel Grünerløkka. Å engasjere seg i byutviklingssaker besto primært i å vedta en høringsuttalelse. Bydelsadministrasjonen skrev et utkast til et høringssvar, og så vedtok vi det – ofte med noen justeringer. De fleste av oss opplevde nok at vi sjelden hadde avgjørende innflytelse på saken.
Avmaktsfølelsen bidro til å senke terskelen for å bruke uttalelsene til politiske markeringer som var populære lokalt.
Jeg har også vært byråd for byutvikling og sittet i bystyret. I mange saker opplevde jeg at det var en underforstått rollefordeling. Lokalpolitikere fikk markere seg, mens rådhuspolitikerne tok ansvar for helheten og sikret at det faktisk ble bygd nok boliger og næringsbygg i Oslo.
Ofte vedtok vi noe annet enn det bydelen ønsket.
Resultatet ble at folk flest ofte ikke forsto hvorfor politikerne på rådhuset «overkjørte» lokale folkevalgte. I tillegg opplevde utviklere det ofte frustrerende at det var vanskelig å få avklart tidlig med politikerne hva man faktisk ønsket. Reguleringsprosesser ble ofte preget av dårlig samhandling, konfliktfylte prosesser og lav tillitt, samt stor tidsbruk.
Hva er løsningen?
En bydelsreform bør bidra til bedre fremdrift i byutviklingen og sikre lokal medvirkning, stedstilpasning og større forutsigbarhet for alle parter.
Færre bydeler kan bidra til dette. Da må de nye bydelene rustes til å kunne jobbe bedre med byutviklingssaker og å få et ansvar for å levere byutvikling i den skala Oslo trenger.
Her er noen forslag:
– Øremerk ressurser i de nye bydelene til å jobbe med byutviklingssaker. Ressurser må øremerkes, slik at de ikke konkurrerer med det å levere tjenester innfor helse og sosial.
– Når det totale antallet bydelspolitikere reduseres som følge av sammenslåing av bydeler, kan dette veies opp for ved at lokale politikere i de nye bydelene frikjøpes til å jobbe med byutvikling.
– Sørg for at viktige utviklingsområder ikke blir liggende på grensen mellom ulike bydeler, slik for eksempel Bryn gjør i dag (noe som pulveriserer ansvar).
– Bydelen bør bli en partner i byutviklingen. Bydelen kan for eksempel delta på oppstartsmøter for nye prosjekter i Plan- og bygningsetaten og ha løpende dialog med utviklere om nye prosjekter. Slik kan byutviklingen lokalt også bidra til å løse samfunnsflokene som beskrives i Oslos kommuneplan (samfunnsdel).
Skal dette fungere i praksis, må bydelene få et forpliktende mål om å bidra med en viss mengde byutvikling. For ellers klarer vi ikke å møte Oslos overordnede vekstbehov.
To eksempler: Oslo kommunes befolkningsframskriving viser en forventet vekst på + 31 500 innbyggere i Ytre vest (Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker) og en vekst på +33 000 i Ytre sør (Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand) frem mot 2050.
Hvordan legger vi til rette for en slik utvikling på en god måte, bør være en kjerneoppgave for pågjeldende bydeler å jobbe med.
Innfør et belønningssystem: De bydeler som klarer å tilrettelegge for mer enn sin estimerte andel av byutviklingen, blir tilført ekstra midler og goder.
Oslo-byrådet har uttalt at formålet med reformen er å sikre at innbyggerne får bedre og mer tilgjengelige tjenester, samtidig som lokaldemokratiet styrkes. Da holder det ikke å kun gi de nye bydelene mer makt på områdene helse, sosial og nærmiljø.
Nye bydeler bør bli en fremoverlent partner for god medvirkning og stedstilpasset byutvikling i den skala Oslo trenger.
