Regenerativ byutvikling nå: Akerselva som ryggrad for en rettferdig by

Skift perspektiv: La vannet være premissgiver

I stedet for å prøve å kontrollere vannet, må vi samarbeide med det. Når vi ser vann som en aktiv medspiller – en reell deltager – endrer samtidig rekkefølgen i byplanlegging og prosjektering seg. Vannets mønstre og grenser vil sette premisset for hvordan vi bygger og formgir.

Da er ikke Akerselva lenger et estetisk bakteppe, men en styrende aktør som kan gi stor samfunnsverdi: tryggere skoleveier, svalere byrom under hetebølger, bedre folkehelse og mer rettferdig tilgang til naturkvaliteter. Publikasjonen Design som vann  er vår invitasjon til å la naturens logikk forme byens neste kapittel under fanen «blå urbanisme».

Hvorfor Grønland og Vaterland?

Akerselva har formet Oslo i over hundre år – den drev industrialiseringen, bandt sammen nabolag og skapte liv langs breddene. I disse dager står Grønland i sentrum under Oslo Urban Week. Grønland ligger tett og mangfoldig til ved elvas nedre strekning, der risikoen for flomskade er stor og behovet for tiltak størst. Her kan Oslo bli en foregangsby for regenerativ byutvikling: En praksis der vannets bevegelser og sesongvariasjoner styrer utformingen av byrom.

Der gevinster fordeles rettferdig, og ikke akkumuleres der tomteverdiene er høyest.

Fra kontroll til samspill

Når vannet får plass, får byen nemlig store gevinster tilbake. Disse tre grepene kan gjøre en særlig stor forskjell i sentrum, og spesielt i området rundt Vaterland–Grønland:

1) Urbane våtmarker og terreng som bremser

Byrom som fordøyer og filtrerer avrenning, slik som regnbed, nedsenkede plasser og «svamplignende» overflater, reduserer kjelleroversvømmelser, oppretter mikroklima og skaper naturlige møteplasser.

2) Gjennomtrengelige overflater

Vann må trenge ned der det faller. Vi trenger derfor mer av gjennomtrengelige dekker i gater og på plasser, og mindre asfalt. Når vi tar mer areal bort fra bilene, gir det gevinst tilbake til naturen og menneskene i form av friskere luft, økt biodiversitet, tryggere nabolagslek og enklere forhold for eldre å ferdes i.  

3) Sammenhengende ryggrad av vann og natur

Fra Bjørvika til Marka kan en kjede av blågrønne rom knytte nabolag og arter sammen, og skjerme byen under hetebølger. I området Vaterland–Grønland betyr det også at nye steder vil oppstå for kultur, idrett og hverdagsliv, som et alternativ til inngjerdede flomsoner.

Dette er ikke kosmetikk. Det er klimatilpasning, helsepolitikk, sosialpolitikk og bypolitikk i ett.  

Politisk vilje og samarbeid må til

Overgangen fra «kontroller vannet» til «samarbeid med vannet» krever prioriteringer: Areal må omdisponeres, prosjekter må tåle litt lavere utnyttelse nær elva, og midler må flyttes fra rør til rom.

Kommunens verktøykasse rommer allerede mye, men grepene må samordnes, forankres og brukes konsekvent. Noen viktige innledende grep vil være å lage en prioritert rekkefølge på områdene der sårbarheten for flom er størst, lage en fast kvote for gjennomtrengelige arealer i sentrumsgater, og prioritere gjenåpning av lukkede bekker og sammenhengende vannløp, inkludert nederste del av Akerselva.

Når vann får status som premiss, blir prosessene tydeligere for utviklere. Og når nabolaget involveres tidlig, blir løsningene mer treffsikre og sosiale.

En by som lever med vannet

Regenerativ byutvikling handler ikke bare om å begrense skade, men om å skape mer liv etter at vi har bygget enn før vi startet – for mennesker, planter og dyr. Oslo har alle forutsetningene på plass: En elv med sterk identitet, kunnskapsmiljøer som vil, og en offentlighet som bryr seg. 

Hvis vi tar klimatilpasning på alvor, kan Oslo bli grønnere, mer rettferdig og mer motstandsdyktig. En by der vannet ikke skyves bort, men ønskes velkommen.

En by der Akerselva igjen får være en identitetsbærer – ikke bare for historien, men for fremtiden.