Sanselig arkitektur

Arkitektur som berører

I dag bygges mange bygninger som er praktiske, men som gir oss lite følelsesmessig stimulans. De mangler detaljer som vekker sansene våre – det vi kan se, ta på, høre eller lukte. Når arkitektur blir for glatt, for lik eller for ekstrem, mister vi interessen. Vi blir mindre nysgjerrige og mer stresset.

Arkitektur bør ikke bare være noe vi forstår med hodet – den bør også føles riktig. De fleste av oss opplever bygninger gjennom sansene, ikke gjennom faglig kunnskap. Derfor må arkitektur være tilgjengelig og engasjerende for alle.

Historie og varighet

Bærekraft handler ikke bare om materialer og energi, men også om tid. Bygninger som folk liker, blir stående lenge. De blir en del av byens identitet og historie. Når vi bygger med omtanke, skaper vi steder som kan verdsettes over generasjoner.

Dette krever at vi respekterer det som allerede finnes – gamle bygninger, lokale materialer og tradisjoner. En varig arkitektur er en arkitektur som folk bryr seg om. Og det er nettopp denne omsorgen som gjør bygninger bærekraftige.

Naturens mønstre og menneskets estetikk

Gjennom evolusjonen har vi mennesker lært å lese naturens signaler. Vi kjenner igjen skyer som varsler storm, og planter som ser friske ut. Vi utviklet en evne til å oppfatte mønstre som gir oss trygghet og skjønnhet. Estetikk og overlevelse ble knyttet sammen, og vi utviklet en hjerne og et følelsesregister som verdsatte visste kvaliteter og mønstre.

Symmetri og variasjon er eksempler på slike mønstre. En rose er vakker fordi den har en gjenkjennbar form, men også med små forskjeller fra blomst til blomst. Det samme gjelder alt i naturen, som trær, bølger og skjell. De har en struktur, men også frihet – og det er denne balansen som gjør dem estetisk tiltalende. Skjell ble benyttet som våre første betalingsmidler, trolig fordi vi intuitivt oppfattet dem som vakre.

Når vi ser noe som er helt likt og uten variasjon, oppfatter hjernen det som unaturlig. Vi blir mer årvåkne, og stress aktiveres for å beskytte oss. Naturen har trent oss til å verdsette det som har liv og bevegelse – ikke det som er helt statisk.

Estetikk er balanse

Estetikk handler ofte om balansen mellom det forventede og det overraskende. Vi liker det vi kjenner igjen, men vi trenger også små avvik som gjør det interessant. Dette gjelder både i naturen og i arkitekturen.

I bygninger kan den forventede strukturen være etasjer, vinduer og tak – det som gir form og funksjon. Men det er de små detaljene som gir liv: farger, materialer, ornamenter og teksturer. Det er disse elementene som inviterer oss til å se nærmere, til å ta på, til å føle.

Når arkitektur mangler disse sanselige detaljene, blir den kjedelig. Vi mister lysten til å engasjere oss i omgivelsene våre. Og når vi ikke bryr oss om bygningene rundt oss, øker sannsynligheten for at vi river dem – noe som igjen skaper miljøproblemer. Estetikk og bærekraft er bundet sammen.

Fra håndverk til kunst til samfunnsbygger – arkitektens rolle i endring

Tidligere var arkitekter tett knyttet til det å bygge. De kjente materialene, landskapet og prosessen. Å tegne en bygning innebar ofte å ha fysisk erfaring med å reise den. Dette ga en dyp forståelse for hvordan bygninger oppleves – både visuelt og fysisk.

Etter hvert ble arkitektutdannelsen i større grad orientert mot det kunstneriske og teoretiske. Dette kunne skape avstand mellom idé og virkelighet – og mellom arkitektur og menneske. I dag brukes begrepene arkitektur, byutvikling og samfunnsutvikling om hverandre.

Det speiler et mer komplekst samfunn, hvor mange oppgaver er spesialiserte, og det ligger et potensiale for arkitektene å ta et helhetlig ansvar for arkitekturen som et verktøy for å bygge gode samfunn. Dette vises også i regjeringens nye arkitekturstrategi.

Ved å bringe mer av håndverket tilbake i utdannelsen, og gi arkitekter mulighet til å jobbe med materialer og omgivelser, kan vi skape bygninger som er mer tilpasset mennesket og stedet. Det handler ikke om å gå bakover, men om å ta med seg det beste fra fortiden inn i fremtiden.

Klassisk arkitektur som inspirasjon

Klassisk arkitektur har ofte en tydelig struktur – symmetri, linjer og orden – men også dekorasjoner og detaljer som gir varme og personlighet. Det er denne balansen som gjør bygninger interessante over tid.

I dag ser vi at stadig flere arkitektstudenter vender blikket mot klassiske former, og tolker dem i nye sammenhenger. Kanskje er vi på vei mot en ny ideologi – en arkitektur som igjen tør å være vakker, sanselig og menneskelig.

Fra kjedelig til inspirerende

Moderne arkitektur har ofte vært preget av enten streng repetisjon eller ekstrem form. Begge deler kan imponere – men bare i øyeblikket. Når bygninger ikke gir oss noe mer å oppdage, mister vi interessen. De blir utdatert, og mister sin verdi.

Thomas Heatherwick, som kuraterer årets Seoulbiennale, beskriver dette som et demokratisk problem. Når arkitektur bare kan verdsettes intellektuelt, ekskluderer vi de fleste. Vi trenger bygninger som snakker til sansene – ikke bare til hodet.

For å skape mer menneskelige byer med en sanselig arkitektur, bør vi:

– Bruke naturen som inspirasjon – både i form og funksjon. La bygninger ha en forutsigbar struktur, men også små variasjoner som gir liv og gledelige overraskelser.

– Skape bygninger med sanselige detaljer – spesielt der folk ferdes. Det som spiller på lyd, lukt og følelse bør være i bygningens base, der mennesker møter arkitekturen.

– Tenke langsiktig – bygninger skal vare og elskes over tid. Det krever omtanke, kvalitet og respekt for historien.

– Gjenopprette koblingen mellom å tegne og å bygge – arkitekter bør kjenne materialene, kjenne stedet, og gjerne bygge med egne hender.

– Skape rammer for en ny estetikk – som balanserer struktur og frihet, og som tør å være vakker.

Arkitektur er mer enn form og funksjon. Den er en del av vår identitet, vår historie og vår hverdag. Når vi bygger, må vi tenke på hvordan det føles å være menneske i møte med bygningen.

Hvis vi tør å tenke mer menneskelig, kan vi skape byer som gir oss noe tilbake – som inspirerer oss, beriker oss og gjør oss stolte. Det er dette som er radikalt mer menneskelig.

Følg Seoulbiennalens samtaler og presentasjoner her.