Meninger / Debatt
Alt som bidrar til å senke boligprisene, er bra pragmatikk
Av Magnus Boysen
Skal vi åpne for nye løsninger for fremtidens studentboliger?
Arkitekturens fremtid avhenger av hvor modige vi er til å ta ansvar for det vi skaper og om vi er villige til å lære av andre som står overfor de samme utfordringene. Oslo har en underutnyttet ressurs: vannet.
Av Sofiia Hryshchuk
Arkitekturens fremtid avhenger av hvor modige vi er til å ta ansvar for det vi skaper og om vi er villige til å lære av andre som står overfor de samme utfordringene. Oslo har en underutnyttet ressurs: vannet.
Av Sofiia Hryshchuk
Sofiia Hryshchuk er nyutdannet arkitekt fra AHO. Som del av diplomprosjektet, jobbet hun med en alternativ utviklingsplan for Skøyen.
Foto: PrivatOslo står ovenfor en befolkningsvekst som stadig legger større press på boligmarkedet. Byen er omkranset av fjorden og marka, noe som gjør det utfordrende å spre byutviklingen uten å bryte markagrensene. Denne naturlige isolasjonen skaper store utfordringer for arkitekter og planleggere som forsøker å dekke behovet for boliger.
Blant dem som merker dette presset tydeligst, er studentene. Som gruppe utgjør de en viktig del av byens sosiale og økonomiske liv. Mange sliter med å finne rimelige boliger nær studiestedene, og tall fra SSB viser at behovet for studentboliger fortsatt er betydelig. Situasjonen illustrerer en bredere utfordring: Vi lever i en tid der økologiske, økonomiske og sosiale hensyn krever mer fleksible og langsiktige grep i byutviklingen.
Midlertidige boliger i tidligere industriområder har ofte vært vurdert som en løsning, men slike reguleringsprosesser er både tidkrevende og kostbare. Derfor kan det være nødvendig å tenke enda mer innovativt og se mot en ressurs som hittil har vært underutnyttet: vannet.
En by som strekker seg ut på vannet
Flere byer har allerede tatt steget ut på vannet. I både Danmark og Nederland har de siden 2000-tallet utviklet flytende byområder, inkludert studentboliger som ikke bare dekker et umiddelbart boligbehov, men også skaper nye sosiale møteplasser og urbane kvaliteter. Erfaringene derfra viser at flytende strukturer kan fungere som både midlertidige og langsiktige løsninger, og åpner for byutvikling uten å beslaglegge verdifulle grøntarealer.
I Oslo peker fjordområdene seg ut som et ubenyttet potensial. Etter en paneldiskusjon i februar 2025 om utviklingsmulighetene på Bestumkilen og behovet for å revitalisere området med yngre generasjoner, ble det tydelig at Skøyen kunne være et pilotområde for videre utforskning. Beliggenheten, de miljømessige utfordringene og ønsket om å skape et mer tilgjengelig og levende fjordområde gjorde stedet ideelt for mitt masterprosjekt Living Waters - Fjordscape of Students’ Life and Ecology. Prosjektet ble utformet for å inspirere og fremheve potensialet vi ikke tør å utnytte for nå.
Flere byer har allerede tatt steget ut på vannet. Er det Oslos tur til å gjøre det samme?
Illustrasjon: Sofiia HryshchukFjorden som byggeplass og økosystem
Å bruke fjorden som byggeplass krever omfattende kunnskap om både vannkvalitet, bunnforhold og økosystemer. For mindre enn hundre år siden var Skøyen et frodig naturområde med rikt dyre- og planteliv. Industrialisering og båttrafikk har imidlertid bidratt til forurensning, blant annet gjennom bruken av giftstoffet tributyltin (TBT) i bunnmaling, som har ført til nedbrytning av fjordens økologiske balanse.
Masterprosjektet foreslår derfor studentboliger som ikke bare tar plass på vannet, men som også bidrar til å gjenopplive livet i vannet. Langs vannkanten plantes stedstypiske arter som gradvis gjenoppretter et ødelagt økosystem. Derfor foreslår prosjektet å sette studentboligene på søyler, bygget av gjenbruksmaterialer, og et dekket laget av metallnett som gir fotgjengere trygg ferdsel, og slipper lys gjennom for livet under vann. Under konstruksjonene etableres blåskjellfarmer som naturlig renser vannet for forurensning – en metode som allerede testes med gode resultater i Oslofjorden.
Et levende, sosialt landskap
Prosjektet er utformet som et åpent og inkluderende område. En hovedpromenade vender mot Bygdøy og fjorden og forsterker stedets landskapsmessige kvaliteter. Promenaden forlenger gangforbindelsen mellom Skøyen og sentrum og rommer kafeer, bakerier og møteplasser som trekker folk til vannet. Her finnes badeplasser, kajakksoner og offentlige områder, inspirert av steder som Sørenga – der folk kan oppleve både arkitektur og natur på nært hold.
Studentboligene er modulbaserte, fleksible og lette å flytte. De består av ett- og toromsboliger bygget i tre, som gjør gjenbruk og rask montering mulig. Til sammen rommer området rundt 370 studenter. For videre utvikling kan andre boligoppsett testes ut for å romme flere og sikre en økonomisk modell som gagner både studenter og utbygger/utleier.
Målet med prosjektet er å utvikle en fleksibel, bærekraftig løsning som både utvider Norges byggekapasitet og bidrar til naturrestaurering i økologisk sårbare områder. I fremtiden kan prinsippene fra prosjektet brukes flere steder langs fjorden som en del av en ny, flytende byutviklingsstrategi.
Et spørsmål om mot
Arkitekturens fremtid avhenger av hvor modige vi er til å ta ansvar for det vi skaper og om vi er villige til å lære av andre som står overfor de samme utfordringene. Kanskje handler spørsmålet ikke bare om hvor høyt vi skal bygge – men om vi tør å ta fjorden til det neste nivået.
