Meninger / Debatt
Hvorfor EUs boligsatsing angår Norge
Av Joana Sá Lima
Små leiligheter, store konsekvenser
Små leiligheter kan være en del av løsningen. Men bare hvis de bygges med kløkt, ikke hastverk, skriver Tamina Sheriffdeen Rauf i Oslo arbeiderparti.
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Små leiligheter kan være en del av løsningen. Men bare hvis de bygges med kløkt, ikke hastverk, skriver Tamina Sheriffdeen Rauf i Oslo arbeiderparti.
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Tamina Sherifdeen Rauf er byutviklingspolitisk talsperson for Oslo Ap.
Foto: Oslo ArbeiderpartiDebatten om leilighetsnormen har rast i bystyret, i kommentarfeltene og i mediene. Og det er ikke så rart. For dette handler ikke bare om kvadratmeter – det handler om hvordan vi skal bo i framtida.
Likevel reduseres diskusjonen altfor ofte til et ja eller nei: Er du for eller imot små leiligheter? Det er en forenkling som kveler nyansene – og hindrer oss i å snakke om det som virkelig betyr noe.
I dag har Oslo en leilighetsfordelingsnorm som tillater boliger ned til 30 kvm i utvalgte delbydeler. Tidligere var grensen 35 kvm i enkelte sentrumsbydeler. Hensikten var god: å sikre en andel større boliger i bykjernen, slik at også småbarnsfamilier kunne bo i sentrum. Og det fungerte – faktisk ganske godt.
Men det er viktig å huske to ting. Først: Dette er en norm, ikke en regel. At Plan- og bygningsetaten legger normen til grunn også utenfor de definerte delbydelene, er ikke nødvendigvis villet politikk – kanskje heller et forsøk på effektivisering eller forenkling. En norm skal nettopp kunne fravikes der det er hensiktsmessig. Det gir rom for skjønn, fleksibilitet og tilpasning. Heldigvis.
Det andre handler om hvorfor vi i det hele tatt har en nedre grense: bokvalitet.
God bokvalitet er grunnlaget for et verdig og bærekraftig liv – både i og utenfor hjemmet. Bokvalitet handler ikke bare om antall rom eller kvadratmeter, men om hvordan vi lever livene våre. For små boliger kan være smarte, men når «smått» blir lik «trangt» – da har vi et problem.
Og argumentet om at små boliger er billigere, er også for lettvint. Pris handler om etterspørsel, standard og marked – ikke bare størrelse. Hvis alle utbyggere hadde bygget boliger på rundt 30 kvm, ville prisen jevnet seg ut over tid. Å bygge seg ut av boligkrisen med stadig mindre leiligheter, er som å sulte seg til metthet.
For hver gang vi senker lista for hva som er «akseptabelt å bo i», flytter vi standarden for alle – og de med minst penger taper mest. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke sosialt rettferdig.
Betyr det at man ikke kan bo godt på under 30 kvm? Nei, selvsagt ikke. OBOS Living Lab viser at det går an – hvis man tenker helhetlig. Men da må vi ta arkitektur, teknologi og bokvalitet på alvor allerede fra planstadiet. Du kan ikke bare tegne inn 20 kvm-boenheter på et kart, sette opp noen gardiner og håpe det går seg til.
Foreløpig har jeg ikke sett mange planforslag som virkelig lykkes med å kombinere små arealer og høy bokvalitet. Men jeg håper jeg tar feil. For vi trenger innovasjon – ikke resignasjon.
Små leiligheter kan være en del av løsningen. Men bare hvis de bygges med kløkt, ikke hastverk.
