Status for passivhusstandarden anno 2025

Etter ti års bruk må boligstandarden tas opp til ny diskusjon og revisjon. Den er for diktatorisk, skriver Bertram Brochmann, arkitekt MNAL.

Av Bertram Brochmann

Etter ti års bruk må boligstandarden tas opp til ny diskusjon og revisjon. Den er for diktatorisk, skriver Bertram Brochmann, arkitekt MNAL.

Av Bertram Brochmann
Gaudi

Antoni Gaudis boligkompleks i Barcelona med naturlig ventilasjon med oppdriftskanaler direkte fra hver leilighet. Bildet synliggjør hvor viktig Gaudi synes luftsirkulasjonen er, ved at luftekanalene har fått sitt eget formsvar.

Foto: Bertram Brochmann
>

Passivhusstandard er en diktatorisk statlig boligstandard, som en egen «lest» brukt over hele landet. Lesten ble lovfestet gjennom teknisk forskrift.

Hvert år blir det bygget gjennomsnittlig cirka 28 000 passivhus i Norge, og i løpet av de siste ti årene er det bygget cirka 280 000 passivhus, som er i drift idag. Med to vifter i hver bolig betyr det at cirka 560 000 vifter snurrer rundt i norske hjem til alle årstider, dag som natt. Når skal viftene byttes ut, om 20 år?

Med faste rutiner må servicefolk skifte filtrene to ganger i året for at filteret ikke blir tett av smuss med oppsamling av muggsopp og bakterier. Det betyr at det i alle «vifteboligene» må skiftes tilsammen over én million filtre hvert år. Av disse vil det være mange filtre som ikke blir skiftet, noe som vil gi helsemessig dårlig luft.

>

Ikke helsemessig bra

Passivhusstandarden, med sine tekniske forskrifter, er en ren statlig standard. Boligstandarden er lovfestet gjennom kompliserte teknisk forskrifter, som blant annet krever 30-40 cm tykke isolerte vegger/tak, skorstein med ildsted er vekk, veggene og tak skal gjøres 100% damptette.

Gjennom en ventil i veggen pumpes luft inn utenifra, som filtreres og mottar varme fra varmegjenvinneren, før den bearbeidede varme luften fordeles ut i de forskjellige rommene gjennom kanaler, for så å bli pumpet ut gjennom samme ventil.

En slik bearbeidet inneluftmiljø, med konstant temperatur og luftfuktighet, er ikke helsemessig bra for oss, spesielt ikke for de aller minste barna, hvor lungene er skapt for å beherske og utvikle seg med større luftvariasjoner enn i en viftebolig. 

På varme dager, mens viftene går som vanlig, åpnes vinduene for å få sommerluften inn. Mange har åpne vinduer hele vinteren for å få en følelse av frisk luft. Konstant lyd og vibrasjoner fra viftene er også en sjenerende støykilde, spesielt for de som har god hørsel.

Vifte passivhus

Bildet viser en varmevekslervifte som måtte skiftes ut etter fem år bruk. Montør måtte bruke hammer for å løsne viften, skriver innleggsforfatteren.

 

Foto: Bertram Brochmann

«Husbankbolig»

I 1960-70 årene måtte alle leiligheter gå gjennom boligbyggelag, godkjennes med Husbanken sine krav om å bruke borettslag, om gitte funksjonelle størrelser på rommene, om flere boder, om balkonger mot sol og utsikt, om pustende vegger, om skorstein med ovn, om naturlig ventilasjon gjennom ventiler i hvert rom og om avtrekk over tak via våtrom.

Rommene kan oppvarmes etter behov individuelt med panelovner og ildsted. Hvorfor er Husbankens sin målsetting blitt forlatt når de gamle husbankboligene fortsatt fungerer som gode boliger?

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har i den senere tid kommet med råd til oss alle, i tilfelle strømkatastrofe må vi ha lagret 20 liter vanntanker, hermetikk, lommelykter med mer. Hvorfor har ikke direktoratet krevd at beredskapsfunksjoner i boligene som ekstra lagerrom, ildsted for varme, naturlig ventilasjon og med mulighet tilbereding av mat skal være med i en nyboligstandard, når vi nå i dag ruster opp Norge militært?

Husbankboligene har innebygget disse beredskapsfunksjonene i dag, med ildsted og naturlig ventilasjon, mens vifteboligene er helt ubrukelige uten strøm.

Den energi passivhus-reformen bruker, med sine vifteboliger, må vises i et regnestykke sammen den energibruken i produksjonen av de tykke veggene/tak, innredninger, den mekaniske ventilasjon, energi til viftene og service medfører.

«Nybolig»

Passivhusstandarden, med sine tekniske forskrifter, tillater ikke andre måter å bygge boliger på. Men her må standaren endres på en slik måte at det kan bli enklere for byggherrer å få godkjent sin nybolig med ekstra boder, med ildsted, vegger som puster og naturlig ventilasjon med muligheter for hybride løsninger.

En nybolig kan bygge videre på husbankboligens bokvaliteter og billige tekniske løsninger med mange muligheter til forbedringer. For eksempel med en planløsning hvor spisekjøkken er familiens samlingssted med ildsted, som er fleksibelt adskilt fra en tv-stue kombinert med rom for hjemmekontor.

Det ligger også et energipotensiale i det å utnytte forskjellen på klima på Vestlandet og Østlandet slik tidligere byggeri tilpasset seg til sted og byggeskikk.

I dag diskuteres arkitekturpriser og viktigheten av gode utforming av fasadene, tegl, kledning, farger, balkonger, arker og buer for å forsterke byggets steds identitet. I alle nybygg, bak disse fasadene, er det nå bygget opp med «vifteboliger» etter statens boligstandard uten diskusjon.

Bak fasadeneI i vifteboligene lever beboere nærmest i lufttette «plastposer» med en liten åpning i fasaden hvor en ved hjelp av elektriske vifter får inn- og utluft. Når strømmen går, er det ingen varme og ingen luftfornyelse i leiligheten. Dette viser at boligreformen er mangelfull og at den må revideres for bruk i fremtiden.

Det kan heller ikke være riktig at beboerne skal kjøpe den dyre lovpålagte passivhus-reform for å spare energi, når staten samtidig bruker fornybar energi til elektrifisering av driften på oljeplattformene for å unngå å bruke forurensende dieselaggregater som vill ødelegge CO2-statestikken for Norge.

Den merenergi en nybolig vil bruke for å skape gode boliger, vil være «peanuts» i forhold til de enorme mengder med fornybarenergi som staten bruker for å pumpe opp olje og gass, som skal fraktes til utlandet, for å brennes og forurense kloden vår der.

I dag planlegges det også bruke enorme mengder med fornybar energi i de nye datasenter til den nye «elektroniske verden» vi er i ferd med å gå inn i.

Med dette innlegget mener jeg at dagens passivhusreform må revideres, den er for diktatorisk. En nybolig må være et svar på en større sammenheng. En ny boligreform, må være mer være mer åpen og tillate andre måter å bo på for at boligen skal fungere for oss i fremtiden.

Hvorfor har arkitektene og de store kontorer i all stillhet bare akseptert og brukt passivhusformen og latt en ny VVS-bransje overta hvordan vi skal leve i våre boliger?

>
>
>