Storbykvartalet – Clemenskvartalet og Leif Grung

Det gjorde meg glad over å se at gårdsrommet i Clemenskvartalet er så stort at rommet mellom leilighetene lever med lysets variasjoner, skriver Bertram Brochmann, arkitekt MNAL.

Av Bertram Brochmann

Det gjorde meg glad over å se at gårdsrommet i Clemenskvartalet er så stort at rommet mellom leilighetene lever med lysets variasjoner, skriver Bertram Brochmann, arkitekt MNAL.

Av Bertram Brochmann
Foto av en bakgården i Clemenskvartalet.

Clermenskvartalet i Bjørvika, Oslo er tegnet av MAD Arkitekter og Grindaker landskapsarkitekter.

Foto: Damian Heinisch
>

Erling Dokk Holm skriver i sin kritikk en positiv beskrivelse av Clemenskvartalet i Oslo, og forklarte mye av det spesielle med kvartalet på 75x105 meter, noe som er et stort kvartal.

Det gjorde meg glad over å se at gårdsrommet er så stort at rommet mellom leilighetene lever med lysets variasjoner og en sol som vandrer fra morgen til kveld i varme dager, regnfulle dager, kalde dager.

>

Men det halvprivate gårdsrommet kunne ha vært gjort tydeligere med at vegger og balkonger hadde vært utført enklere og lysere med et mer enhetlig i uttrykket. Balkongene og de mørke fargene tar for mye oppmerksomhet og ødelegger gårdsrommet som rom. Den mørke fargeholdningen gjør gråværsdager blir ennå gråere.

Leilighetene har kontakt både mot innsiden og utsiden. Mot innsiden med utsyn til det «levende» halvprivate gårdsrommet hvor det er nærhet til folk.

Mot utsiden med utsyn mot det offentlige byrommet med biler og fremmede hvor fasaden fungerer fint mot gaten med varierte blokkenhetene bygget omkring sine trapperom.

Clemenskvartalet i Bjørvika, sett fra oven.

Foto: Kyrre Sundal
Selvbyggerkolonien_nymark_Leif Grung

Leig Grungs arkitekttegning av Selvbyggerkolonien på Nymark i Bergen (1923-27).

Foto: Atelier KK

For 100 år siden laget arkitekt Leif Grung sitt «byromskvartal», en selvbyggerkoloni på Nymark med noe av de samme kvalitetene som beboerne opplever i Clemenskvartalet i Oslo.

Selvbyggerkolonien er et stort boligkvartal på 140x25 meter i nord syd retning hvor rekkehusene dannet et stort indre kvartal hvor lysets variasjoner og solens vanding fra morgen til kveld og gir ly og varme til parsellhagene.

Selvbyggerkolonien på Nymark var tegnet av arkitekt Leif Grung og bygget 1923, etter at han var ferdig på skole og arbeid i Stockholm hos Gunnar Asplund.

Selvbyggerkolonien_nymark_Leif Grung

Husene med klassisk inngangsdør og «fransk dør» i 2.etg som omkranset det halvprivate parsellhagetunet. Husene er fortsatt attraktive hus Bergen, skriver innleggsforfatteren.

Foto: Atelier KK

Slik jeg tolker hans tanker omkring landskapet og hytten sin ved havet, mener jeg han klarte å lage billige små selvbygger trehusene i 4,8 meter bredde i 3 etasjer og gitt beboerne gratis det å føle å bo i det store landskapet med utsikten mot Ulrikken og morgensol. På den andre siden med ettermiddag sol i parsellhagene.

Leif Grung sin måte å tenke kvalitet i det enkelt og billig gjorde at han så friheten og fleksibilitet i det å bygge hus med jernbetong. I 1930 årene var han tidlig ute med denne byggemåten, som resulterte blant annet i Kalmarhuset og Blaugården som ikke alle Bergensarkitektene var like begeistret for.

>
>
>