Svar om NRKs byggeprosess

Vi ser selvfølgelig at vi kunne justert enkelte elementer noe, og det tar vi med oss som læring. Likevel mener vi at konkurransereglene var godt gjennomtenkt, tilpasset NRKs byggeprosjekt og et akseptabelt risikobilde, skriver Tor I. Hoel.

Av Tor I. Hoel

Tor I. Hoel er prosjektdirektør for NRK Normannsløkka.

Foto: Robert Rønning/NRK

Viser til Jostein Bjørndals debattinnlegg i Arkitektur denne uken. Vi anerkjenner budskapet i innlegget, som handler om at unge, lovende arkitekter bør få muligheten til å få store oppdrag i åpne arkitektkonkurranser.

Han sammenligner vårt byggeprosjekt med Melodi Grand Prix, og trekker frem byggingen av Grieghallen og biblioteket i Alexandria som gode eksempler til etterfølgelse for NRK. Jeg vil benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til Bjørndals innlegg.

Jeg forstår hensikten med å sammenligne unge lovende artister i MGP med unge lovende arkitekter, men MGP er så forskjellig fra NRKs byggeprosjekt at sammenligningen blir krevende.

Biblioteket i Alexandria er et flott bygg, som Snøhetta skal ha all ære for. Arkitektkonkurransen ble avholdt i 1988, mens byggingen først startet i 1995. Å legge opp til en langvarig tidligfase, hvor et lite arkitektkontor fikk tid til å bygge seg opp til å bli større og mer robust før gjennomføring, har dessverre ikke NRK anledning til.

Byggeprosessen for Grieghallen var lang og vanskelig. Byggeprosessen varte i ti år, og inkluderte en lang pause midt i byggeprosessen, mye kritikk og store kostnadsoverskridelser. Det sier noe om hvor sårbare slike prosesser kan bli når rammene endrer seg underveis, noe vi i NRK må gjøre alt vi kan for å unngå.

Da vi utlyste konkurransen, var vårt krav til omsetning gjenstand for intern diskusjon. Det var både argumenter for å legge den lavere og for å gå høyere. Her er det mange aspekter og risikoelementer vi som byggherre må ta hensyn til for å redusere risikoen for vårt spesifikke prosjekt.

Jeg er helt enig i at det er viktig å slippe frem unge talenter i alle bransjer, inklusive arkitektbransjen. Som byggherre er dette noe vi også er bevisst på, samtidig som vi må forholde oss til de rammene som er satt for å klare å reise det bygget vi skal. Når det gjelder Bjørndals spørsmål om NRKs samfunnsoppdrag, kan jeg forsikre om at det er noe NRK tar på alvor, også i byggeprosjektet.

Så kan man spørre seg om NRK ville løst samfunnsoppdraget bedre ved å redusere kravet til omsetning i denne konkurransen? Her mener jeg svaret er et klart nei. Ved å gjennomføre et byggeprosjekt innenfor gitt tid og kostnad – med et godt arkitektonisk vinnerforslag som vi nå tilpasser NRKs behov – legger vi til rette for at NRK kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag i fremtiden.

Byggeprosjektet er ikke finansiert over statsbudsjettet, noe som betyr at forsinkelser og økte kostnader vil gå direkte utover NRKs økonomi. Det er ikke et alternativ, så vi jobber hardt hver dag for å unngå dette.

I vår interne gjennomgang etter konkurransen, ser vi selvfølgelig at vi kunne justert enkelte elementer noe, og det tar vi med oss som læring. Likevel mener vi at konkurransereglene var godt gjennomtenkt, tilpasset NRKs byggeprosjekt og et akseptabelt risikobilde. Vi hadde også en god og profesjonell jury og juryering.

Jeg er glad for at Bjørndal synes prosjektet ser bra ut, og vil gi ham honnør for å kaste lys på denne viktige problemstillingen rundt å få frem unge talenter. Jeg er glad i byggebransjen, arkitektbransjen og NRK, og ønsker å bidra til en god utvikling for alle disse aktørene.

Jeg tar med meg innspillene – og håper samtidig at arkitektbransjen også reflekterer over hva de kan gjøre for å slippe til unge, lovende arkitekter med gode ideer.