Folk / Portrett
Sykehusbygg svarer Hoff: Vår oppgave er krevende
Vi jobber kontinuerlig med evaluering, læring og utvikling og vi imøtekommer en debatt med bransjen om hvordan vi kan oppnå bedre resultater, skriver seksjonsleder Vigdis Hartmann.
Av Vigdis Hartmann
Vi jobber kontinuerlig med evaluering, læring og utvikling og vi imøtekommer en debatt med bransjen om hvordan vi kan oppnå bedre resultater, skriver seksjonsleder Vigdis Hartmann.
Av Vigdis Hartmann
Vigdis Hartmann er sivilarkitekt og seksjonsleder for seksjon utvikling og bærekraft i Sykehusbygg HF.
Foto: PrivatVi setter stor pris på at magasinet Arkitektur løfter frem gode refleksjoner om sykehus og arkitektonisk kvalitet, og vi takker for muligheten til å gi et svar på Hoffs stafettpinne til oss. Dette er områder som vi jobber med å bli enda bedre på.
Sykehusbygg HFs visjon er: Vi bygger for pasientens helsetjeneste. I dette ligger det et stort ansvar. Vi skal bygge funksjonelle, varige og gode bygg for et mangfold av pasienter i en sårbar livssituasjon, på tvers av alder og diagnose. Vi skal levere bygg som ivaretar god medisinsk behandling, godt arbeidsmiljø, og trygge, gode omgivelser for den enkelte pasient og pårørende.
Ved åpningen av Nye Stavanger universitetssjukehus i forrige uke fremhevet prosjektets brukerrepresentant viktigheten av de varme hendene fra personalet, riktig behandling, men ikke minst muligheten å ha sine kjære rundt seg når man er på sykehuset. Vår oppgave er krevende, med mange hensyn å balansere opp mot hverandre. Kontinuerlig læring og utvikling er en naturlig del av vårt arbeid med å bygge sykehus og vi kan alltid strekke oss lengre.
Vi forvalter store ressurser på vegne av samfunnet som vi tar på alvor. Gode, forutsigbare og effektive prosesser med bred medvirkning og bruk av forskning og ervervet kunnskap er viktig. Dette for å sikre at samfunnet får levert sykehus som gir svar på de behov, mål og rammer som er satt.
Innenfor disse rammene mener vi det fortsatt ligger rom for utvikling og kreativitet, og i prosessene våre innarbeides ansattes og brukernes stemmer.
Sykehusbygg HF forvalter et nasjonalt brukerutvalg, og i byggeprosjekter er brukere fra de respektive helseforetak representert i styringsgrupper og medvirkningsgrupper. Dette er verdifulle prosesser for oss alle. Det er viktig med forutsigbarhet og tydelig handlingsrom slik at forventninger og innspill setter søkelyset på forhold som er mulig å påvirke.
Sykehusbygging tar lang tid fra planlegging til ferdigstillelse, hvorav behov og preferanser kan endre seg. Det er viktig for oss at vi har gode standarder med god funksjonalitet og fleksibilitet.
Sykehusbygg HF jobber med Kunnskapsgrunnlag for barn i sykehus som planlegges ferdigstilt sommeren 2026. Her henter vi erfaring fra forskning, relevante standarder og prosjekter i inn- og utland, og vi jobber tett med ansatte og brukere i utforming av kunnskapsgrunnlaget.
Vi setter pris på de konkrete innspillene vi får, og forsøker å balansere disse sammen med andre forhold som krav til teknikk, logistikk, drift og økonomi. Det nevnes i artikkelen at Hoffs erfaringer er tatt inn i utforming av familierom på Nye Rikshospitalet og Nye Stavanger universitetssjukehus. Det er vi glade for.
Barn i sykehus er definert i aldersgruppen fra 0-18 år. Her er det stort spenn mellom små barn og ungdom i behov. I tillegg bør det skilles mellom de store sykehusprosjektene som har egne barnesentre, mindre sykehus med små barneavdelinger og de minste sykehusene der barnerom/familierom inngår i øvrige sengeområder. I Norge har vi egne barnesentre ved blant annet St. Olavs hospital, Rikshospitalet og Haukland universitetssjukehus.
Som et eksempel på offentlig-privat samarbeid er det et ønske om å etablere et Familiehus på Rikshospitalet. Barnekreftforeningen fikk midler til etablering av Familiehus gjennom TV-aksjonen i 2024. Familiehuset planlegges av Barnekreftforeningen i dialog med Oslo universitetssykehus, og skal finansieres av midlene fra TV-aksjonen.
Sykehusbygg HF definerer arkitektonisk kvalitet som en del av bærekraftige sykehusbygg. Dette omhandler:
– Grønne og robuste bygg
– Funksjonelle og holdbare bygg med estetisk kvalitet
– Inkluderende, trygge bygg
Vi erfarer at god stedstilpasning, gode uterom, menneskelig skala, dagslys, utsikt, tilgjengelighet, materialbruk, kunst og god romutforming er noen elementer som bidrar til god arkitektonisk kvalitet.
Vi jobber kontinuerlig med evaluering, læring og utvikling og vi imøtekommer en debatt med bransjen om hvordan vi innenfor rammene kan ta i bruk bedre verktøy for å oppnå bedre resultater i både prosess og sluttprodukt.
