Meninger / Debatt
Vi må fortsette å snakke om å forbedre bransjens rammevilkår – også med medlemmene våre
Av Steinar Skjerdingstad og Kari Bucher
Takk for «svar», Arkitektbedriftene og NAL
Svaret fra Arkitektbedriftene og NAL bærer preg av en viss ansvarsfraskrivning og i større grad en oppfordring til å bli medlem, enn av en reell vilje til strukturell endring, skriver Ole Knagenhjelm Lysne.
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Svaret fra Arkitektbedriftene og NAL bærer preg av en viss ansvarsfraskrivning og i større grad en oppfordring til å bli medlem, enn av en reell vilje til strukturell endring, skriver Ole Knagenhjelm Lysne.
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Ole Knagenhjelm Lysne er studioleder i AFRY Architects Oslo.
Foto: AFRY Ark StudioTakk for svaret, Arkitektbedriftene og NAL. Det er bra at dere anerkjenner at det finnes en ukultur i arkitektbransjen. Samtidig bærer svaret deres preg av en viss ansvarsfraskrivning og i større grad en oppfordring til å bli medlem, enn av en reell vilje til strukturell endring.
Ukulturen dere beskriver har ikke oppstått i et vakuum. Den er et direkte resultat av en langvarig marginalisering av arkitekten og av at arkitektfaget i praksis står uten tilstrekkelig beskyttelse.
Når tittelen arkitekt ikke er reelt vernet, og når arkitektoppgaver kan utføres av aktører uten formell arkitektutdanning, uten faglig ansvar og uten profesjonell etterprøvbarhet, skapes et marked der underprising blir normalen.
Det er ikke her kun snakk om prispress i konkurranser, men en endring av det formelle ansvaret for byggene som tegnes.
Arkitekter konkurrerer ikke på like vilkår
I flere land i Europa, inkludert hos våre naboer i Finland, er man lovpålagt å ha en fagutdannet arkitekt (Principal Designer) inne i byggeprosjekter med det overordnede ansvaret for arkitekturen. Uten dette blir det ikke noe prosjekt.
Et nylig eksempel på en situasjon der et lovpålagt ansvar kunne vært nyttig, er fra en ikke navngitt kommune der vi har rammeavtale på arkitektur, og hvor vi i utformingen av et offentlig eid og drevet bygg ble satt til side av den lokale entreprenøren i prosjekteringen av bygget.
Slik landskapet er nå er det ikke tilstrekkelig å oppfordre kontorer til å «prise riktig» eller følge anbefalinger. Arkitekter konkurrerer ikke på like vilkår. Prispresset dere omtaler er ikke et uttrykk for manglende disiplin i bransjen, men for et system der arkitektfaglig kompetanse ikke er tydelig avgrenset eller verdsatt.
Fremstår mer som reklame
Det er derfor viktig å presisere, også her, at dette aldri har handlet om prisregulering. Poenget er ikke å fastsette honorarer, men å sikre at arkitektfaget er tydelig definert og beskyttet, slik at aktører uten relevant utdanning og ansvar ikke kan underby fagutdannede arkitekter. I offentlige anskaffelser, uten et slikt vern, vil enhver diskusjon om priser være symptomorientert.
Når svaret deres samtidig fremstår mer som en reklame for medlemskap enn som en redegjørelse for faktiske, gjennomførte tiltak, reiser det spørsmål om ansvar. Jeg kan fortsatt ikke se at det har skjedd noen reell endring i hvordan arkitektfaget beskyttes, hvordan konkurranser utformes, eller hvordan useriøs underprising faktisk motvirkes i praksis.
