Tilflukt under Oslo – hva skal vi med Hammersborg–Vaterlandtunnelen?

Ved å tenke nytt, kan vi unngå at milliardinvesteringen i Hammersborg–Vaterlandtunnelen blir et eksempel på feilslått trafikkpolitikk, skriver Ajas Mellbye.

Av Ajas Mellbye

Ved å tenke nytt, kan vi unngå at milliardinvesteringen i Hammersborg–Vaterlandtunnelen blir et eksempel på feilslått trafikkpolitikk, skriver Ajas Mellbye.

Av Ajas Mellbye

Prosjektet Hammersborg–Vaterlandtunnelen er blant de største anleggsarbeidene i indre by på mange år, skriver Ajas Mellbye, arkitekt MNAL i Mellbye Arkitektur Interiør AS.

Foto: Ajas Mellbye

Hammersborg- og Vaterlandtunnelen er i ferd med å gjenoppstå – eller graves ut, rettere sagt. Hele 190 000 kubikkmeter steinmasser fjernes, tilsvarende 10 000 billass, til en foreløpig kostnad på 3,5 milliarder kroner. Resultatet? To tunneler med en samlet lengde på rundt 800 meter, midt i Oslo sentrum.

Prosjektet er blant de største anleggsarbeidene i indre by på mange år. Tunnelene skal etter planen gjenåpnes for biltrafikk, og Statens vegvesen forventer at bruken vil øke fra 13 000 kjøretøy daglig (i 2019) til opp mot 18 000 etter åpning.

Men spørsmålet mange stiller seg, er: Trenger vi egentlig disse tunnelene til biltrafikk?

Da tunnelene ble stengt for oppgradering, var det ikke mangel på dystre spådommer. Fagmiljøer og interesseorganisasjoner advarte mot trafikkork fra sentrum til Sandvika. Køer og kaos ble nærmest garantert.

Men det store trafikkkaoset kom aldri. Livet i Oslo sentrum gikk videre omtrent som før. Køene i Vika var verken verre eller bedre enn vanlig. Det var jo allerede skapt ved stenging av Løkkeveien.

For mange ble det et øyeblikk til ettertanke – fraværet av det totale kaos skapte undring. Hva hvis vi ikke trenger tunnelene i det hele tatt?

Dette er selvfølgelig en politisk nøtt. SV og MDG har tidligere foreslått å stenge tunnelene permanent for biltrafikk. Forslaget forsvant i budsjettforhandlingene i 2021, men i 2024 tok de rødgrønne partiene opp ideen på nytt.

Beklageligvis holder Høyre imidlertid fast ved at biltrafikken skal gjennom sentrum, selv om erfaringene fra stengingen tilsier at Oslo klarer seg uten. Reguleringen av tunnelene er for øvrig en del av en statlig reguleringsplan, og et eventuelt initiativ må derfor uansett komme derifra.

Det er imidlertid ikke bare et spørsmål om vi skal stoppe å grave ut tunnelene for trafikk eller ikke. For tunnelene er der – de er gravd ut, og store deler av investeringene er allerede gjort. Milliardene er brukt. Å avskrive alt vil være umulig å forsvare – politisk og økonomisk.

Men hva hvis tunnelene kunne brukes til noe annet?

Her er det en mulighet til å tenke nytt.

Oslo mangler tilfluktsrom. Kravene til moderne tilfluktsrom – med ventilasjon, strømtilførsel og tilgjengelighet innen 72 timer – gjør nybygg både fordyrende, komplekse og kostbare. I sentrale områder, som Pilestredet og Hammersborg, er det dårlig dekning på tilfluktsrom.

Tunnelenes struktur kan egne seg svært godt til dette formålet. De har flere inn- og utganger, ligger midt i et tett befolket område, og er konstruert med god høyde og bredde. Tverrsnittet av tunellene er ikke to rør, men et større og med skikkelig høyde.

Og det gir muligheter for mer enn bare nødbruk.

I fredstid kan tunnelene ha fleksibel bruk: som innendørs markedsplass, lekeområder, treningssentre, pop-up kunstinstallasjoner og andre arrangementer. I Helsinki har man lykkes med nettopp dette – der brukes bomberom til både sosialt liv, idrett og beredskap.

Ved å tenke nytt, kan vi unngå at milliardinvesteringen i Hammersborg–Vaterlandtunnelen blir et eksempel på feilslått trafikkpolitikk. I stedet kan det bli et symbol på kreativ samfunnsplanlegging. Og kloke politikere.

Vi trenger løsninger som både gir mening i fredstid, og styrker beredskapen i en urolig tid. Tilfluktsrom under regjeringskvartalet – midt i hjertet av demokratiet – er en fantastisk mulighet til nytenkning. Kanskje er det nettopp her politikere og befolkning kan møtes – i fred, og i beredskap.