Meninger / Debatt
Slurv med lurv
Av Svein Lund, Anne Truelsen Schultz og Knut Bremer
Tilsvar til «Slurv med lurv»
Skal vi jobbe sammen for å løse utfordringene i Oslofjorden, er vi også nødt til å løfte blikket, zoome ut og forstå helheten av de store systemene vi er i ferd med å rokke betydelig ved, skriver Vaar Bothner i et svar til Lund, Truelsen Schultz og Bremer.
Av Vaar Bothner
Skal vi jobbe sammen for å løse utfordringene i Oslofjorden, er vi også nødt til å løfte blikket, zoome ut og forstå helheten av de store systemene vi er i ferd med å rokke betydelig ved, skriver Vaar Bothner i et svar til Lund, Truelsen Schultz og Bremer.
Av Vaar Bothner
Vaar Bothner er landskapsarkitekt, forfatter og en av Arkitekturs landskapsskribenter.
Foto: Lars BottenTeksten Oslofjorden – økologisk kollaps og hytteparadis, har jeg først og fremst skrevet som mor og samfunnsborger, og det var aldri meningen å henge ut kolleger eller andre fagfelt.
Teksten handler om min bekymring for Oslofjorden og dens fremtid, med Litangen som eksempel, ettersom det ligger i mitt sommerparadis i Kilsfjorden i Kragerø. Likevel mener jeg at tematikken er såpass viktig at den må diskuteres, også i vårt fagfelt, uten at vi skal være redde for å tråkke hverandre på tærne.
I teksten beskriver jeg lurv jeg observerer på stranden i Kilsfjorden, og jeg nevner noen av årsakene til at den oppstår. Et prosjekt som fortsatt ligger på tegnebordet er selvsagt ikke årsaken til lurven i Kilsfjorden, og dette er heller ikke min påstand.
Det jeg prøver å belyse er at det må flere tiltak til for å forbedre de økologiske forholdene i Oslofjorden. Foreløpig er det kun fiskerinæringen som har fått restriksjoner i forbindelse med dette, men mitt poeng er at vi må se på alle årsakene til at Oslofjorden står i en økologisk krise.
Vi må redusere utslippene fra industrien, fra jordbruket og vi må se på arealutnyttelsen langs fjorden – også hytteprosjektene. I Kragerø finnes det i dag 3500-4000 hytter, og det vi bør diskutere er hyttetetthet og totalbelastningen av videre utvikling.
Som jeg nevner i teksten er prosjektet på Litangen et eksempel på utbyggingsprosjekter vi ser i kommuner over hele Norge, og undertegnedes tilsvar lyder som de fleste av dem – ja, vi må verne om naturen, bare ikke akkurat her. Selv om Litangen i seg selv skal bli en økologisk oase, vil prosjektet fortsatt være koblet sammen med de omkringliggende økosystemene, og det er dette som er min bekymring i teksten.
Hvordan blir belastningen på en fjord som allerede er i svært dårlig forfatning? For selv om steinbruddet skal revegeteres og restaureres, så er hovedprosjektet å bygge 220 nye hytter, og det er ingen tvil om at infrastrukturen som må bygges for å tilgjengeliggjøre dette hytteparadiset, til lands og til vanns, vil påvirke omgivelsene. 160 nye båtplasser betyr 160 nye fritidsbåter i fjorden.
Detaljer rundt selve hytteprosjektet og naturrestaureringen har jeg latt være å kommentere. Ikke fordi jeg ikke har satt meg inn i prosjektet, men fordi jeg mangler kompetanse til å alene uttale meg om det. Det er heller ikke dette teksten min handler om. Men jeg sitter selvsagt igjen med en rekke spørsmål:
Hvordan skape livskraftige habitater i strandsonen når hyttene er plassert på påler i vannkanten som forhindrer lysinnslipp til havbunnen? Tiltakene som er foreslått for å skape habitater under vann må overvåkes og videreutvikles i mange år fremover, også etter at hytteprosjektet står ferdig, hvem skal forvalte dette? Og ikke minst, hvordan få til økologisk restaurering i en fjord med dårlig vannkvalitet, oksygenmangel og algeoppblomstring?
Som dere selv uttaler, så skal prosjektet drive nybrotsarbeid, og jeg ser frem til å følge med på prosjektet og lære om disse tingene i årene fremover.
Om det tynne grunnlaget de viser til, så vil jeg si: Det stemmer! Og det er nettopp dette som er problemet. Vi vet rett og slett for lite om konsekvensene av de økologiske endringene vi opplever langs Oslofjorden. Og ja, vi må jobbe sammen for å løse disse utfordringene. Men da er vi også nødt til å løfte blikket, zoome ut og forstå helheten av de store systemene vi er i ferd med å rokke betydelig ved.
Jeg treffer dere gjerne for en kopp kaffe, for å lære mer om prosjektet på Litangen.
