Tja til hyttebygging

Som fagfolk burde vi heller kreve bedre kartlegging av naturområder før utbygging, og detaljerte, bindende utomhusplaner, skriver Gudmund Brudvik i et svar til Rainer Stange.

Av Gudmund Brudvik

Som fagfolk burde vi heller kreve bedre kartlegging av naturområder før utbygging, og detaljerte, bindende utomhusplaner, skriver Gudmund Brudvik i et svar til Rainer Stange.

Av Gudmund Brudvik
Gudmund Brudvik. Foto.

Gudmund Brudvik er sivilarkitekt MNAL.

Foto: privat
>

Rainer Stange avslutter sitt innlegg i Arkitektur 01.02.24 med et rungende nei til bilavhengige bolig- og hyttefelt. Og det er ikke vanskelig å finne eksempler på at «landskapet har fått seg en på trynet» slik han sier. Men betyr det er at all hyttebygging må stoppes?

Når det gjelder nye hyttefelt så har statsforvalteren som skal godkjenne kommuneplanene, alle muligheter til å sette foten ned på tvers av kommunegrensene. Vi behøver ikke flere statlige planretningslinjer eller markagrenser. Som fagfolk burde vi arkitekter og landskapsarkitekter heller kreve bedre kartlegging av naturområder før utbygging, og detaljerte, bindende utomhusplaner der hensyn til landskap, bekker, dyreliv, bruksfunksjoner, estetikk, belysning og tekniske anlegg er ivaretatt.

Kommunenes oppfølging av at bestemmelser og planer blir fulgt er også nødvendig.

>

Tetthet er en problemstilling vi ikke kommer utenom. Hyttetomter på 2000 m2 med et bebygget areal (BYA) på 10 % i en etasje + loft gir naturen mye bedre odds sammenlignet med tomter på 1000 m2 og 20 % BYA (se illustrasjon).

Illustrasjon: Gudmund Brudvik

Store tomter gjør at flere dyr, fugler og insekter finner seg til rette, sammen med synlige og usynlige mikroorganismer i råtnende døde trær. Veier og hus blir skjult av vegetasjonen. Tomtene blir dyrere, og det blir færre hytter, men hensynet til natur og dyreliv er vel viktigere enn å bygge så mange litt rimeligere hytter akkurat her?

>
>
>