Meninger / Debatt
Norges eneste utdanning i lysdesign må sikres
Av Peter Schmidt Selmer-Eide
Tomme skolebygg kan bli løsningen på behovet for eldreboliger
Hvorfor bygger vi nye eldreboliger fra bunnen av – samtidig som eksisterende bygg med stort potensial står ubrukt?
Av Effie R. Stæhr
Hvorfor bygger vi nye eldreboliger fra bunnen av – samtidig som eksisterende bygg med stort potensial står ubrukt?
Av Effie R. Stæhr
Effie R. Stæhr er arkitekt MNAL og PhD-stipendiat ved NMBU. Hun forsker på bygningers tilpasningsdyktighet, transformasjon og kommunale beslutningsprosesser i tidligfase prosjektutvikling.
Foto: privatNorge blir eldre – raskt. Innen få år vil det være flere eldre enn barn. Dette skjer samtidig som mange norske kommuner har vedtatt å legge ned eller slå sammen skoler, og flere skolebygg står nå tomme. Denne utviklingen reiser et akutt spørsmål: Hvorfor bygger vi nye boliger for eldre fra bunnen av – samtidig som eksisterende bygg med stort potensial står ubrukt?
Statistisk sentralbyrå viser til at andelen eldre over 80 år vil dobles frem mot 2050. Dette vil skape enormt press på helse- og omsorgstjenester, og ikke minst på boligmarkedet. Parallelt rapporterer flere kommuner om økende tomgang i bygningsmassen, spesielt knyttet til skoler. Disse byggene er gjerne lokalisert i etablerte boområder, med god infrastruktur og nærhet til offentlig transport.
I stedet for å se skolebyggene som en utgiftspost, bør vi betrakte dem som en del av løsningen på eldrebølgen. Gjenbruk av slike bygg tilpasset nye boformer for eldre kan redusere både klimabelastning, byggekostnader og tid frem til realisering.
Romlige kvaliteter som allerede finnes
Mange skolebygg fra etterkrigstiden har kvaliteter som egner seg godt for transformasjon:
– Brede korridorer, trinnfri adkomst og solide konstruksjoner.
– Store vindusflater og god dagslystilgang.
– Fleksible planløsninger og arealer som lett kan underdeles.
Disse bygningene kan omdannes til bokollektiv eller mer klassiske omsorgsboliger – med eller uten helsetjenester på stedet. Flere europeiske land har allerede gjort slike grep med gode resultater, men i Norge har dette i liten grad blitt systematisert eller løftet som en nasjonal strategi.
Transformasjon av eksisterende offentlige bygg nevnes sjelden i debatten om eldreboliger, og gjenbruk som et av de viktigste klimatiltakene i byggsektoren. Gjenbruk krever imidlertid andre typer regulering, finansiering og planleggingsverktøy enn nybygg.
Dersom kommuner skal lykkes med å ta i bruk skolebyggene på nytt, trengs det:
– Kartlegging av hvilke bygg som er egnet.
– Typologiske transformasjonskonsepter.
– Klare veiledere og finansielle virkemidler.
Dette kan bidra til å løse tre kriser samtidig: tomgang i offentlig eiendom, mangelen på egnede eldreboliger, og behovet for å redusere klimagassutslipp i bygg- og anleggssektoren.
Å gjenbruke skolebygg gir flere gevinster:
– Lokal forankring og identitet bevares.
– Nærområder aktiveres på nytt.
– Offentlige investeringer får forlenget levetid.
I stedet for å bygge nye omsorgsboliger på jorder i utkanten av tettsteder, kan vi transformere bygg som allerede står – midt i eksisterende bomiljø. Dette er bærekraftig arealpolitikk i praksis.
Eldreboligalliansen, som nylig ble lansert av regjeringen, peker i riktig retning. Men skal man virkelig skape fart i utviklingen, må gjenbruk inn som en sentral del av verktøykassen – både politisk og arkitektonisk.
