Trygghet som bykvalitet – fra Grønland til hele Oslo

Arkitektur kan ikke skape trygghet alene. Men den kan bidra med viktige rammer, skriver faglig leder Solveig Larsen i forkant av Oslo Urban Week på Grønland i hovedstaden neste uke.

Av Solveig Larsen

Arkitektur kan ikke skape trygghet alene. Men den kan bidra med viktige rammer, skriver faglig leder Solveig Larsen i forkant av Oslo Urban Week på Grønland i hovedstaden neste uke.

Av Solveig Larsen

Solveig Larsen er assosiert partner/faglig leder i AART prosjektutvikling, AART Norge.

Foto: AART Norge

Arkitektur og kriminalitet har stått på dagsordenen både under Arendalsuka og nå under Oslo Urban Week. Når Grønland neste uke settes under lupen, er spørsmålet dette: Hvordan skaper vi byer som oppleves som trygge – ikke fordi de overvåkes, men fordi de leves i?

Trygghet i byen handler om mennesker, fellesskap og hvordan vi utformer de fysiske rammene som gjør at folk faktisk tar rommene i bruk. Det handler om mer enn fravær av kriminalitet. Det handler om mennesker, fellesskap og tilhørighet – og om hvordan vi sammen kan bidra til trygghet og sosial bærekraft.

Arkitekter er én del av dette bildet. Vi kan bidra med kunnskap om hvordan byrom kan utformes for å invitere til liv og fellesskap. Men like viktig er det at vi tør å si fra når prosjekter ikke legger til rette for trygghet – enten det handler om utforming, plassering av funksjoner eller manglende møteplasser.

I møte med utviklere har vi et ansvar for å løfte trygghet som tema, også når det ikke står øverst på agendaen.

I Arendal fikk jeg debattere med politiinspektør Christina Rooth, som peker på at kriminalitet finner veien der forholdene ligger til rette: mørke, forfalte og folketomme steder. Nettopp derfor er arkitektur en viktig brikke. Og nettopp derfor må politiet og andre fagmiljøer være aktive i samtalen.

Sammen kan vi skape byrom som samler mennesker, gir aktivitet og naturlig tilstedeværelse – ikke rom som lekker ut i anonymitet. Her spiller også lys en positiv rolle: godt belyste steder øker tryggheten, tilrettelegger for aktivitet og bidrar til at flere tør å bruke rommene gjennom hele dagen og kvelden.

Trygghet skapes i møtene mellom mennesker. I uterom som gir plass til både aktivitet og stillhet. I soner der familier, ungdom, næringsliv og sårbare grupper kan eksistere side om side. Og trygghet oppstår når prosessene bak prosjektene er like inkluderende som resultatet – når vi også inviterer de «stille stemmene» inn, enten det er ungdom, eldre eller rusmiljøer.

Dette er særlig viktig nå. Grønland og Vaterland står ved et veiskille. Midlertidige tiltak har vist oss potensialet, men nå trengs varige grep.

Arkitektur kan ikke skape trygghet alene. Men den kan bidra med viktige rammer – og arkitekter kan være bindeledd som gjør at politiske ambisjoner, sosiale behov og fysiske løsninger møtes.

Og vi kan – og skal – bruke stemmen vår til å minne utviklere og beslutningstakere på at trygghet må være et kvalitetsmål, på linje med klima og estetikk.