Vern om kulturarv og grøntområder – Skådalen og Sverre Fehn fortjener bedre

Byrådet i Oslo nå har valgt å fremme et planforslag for Skådalen kompetansesenter som bryter med faglige råd, river kulturhistoriske bygg og svekker landskapet i området, skriver Sigrid Heiberg (MDG) i Oslo Bystyre.

Av Sigrid Heiberg

Sigrid Heiberg er fraksjonsleder for byutvikling i Oslo Bystyre, MDG.

Foto: MDG

Oslo står i en brytningstid, der behovet for nye boliger stadig oftere kolliderer med hensynet til kulturarv, klima og naturverdier. I denne sammenhengen er det særlig viktig å fatte beslutninger som ikke bare løser kortsiktige behov, men som tar vare på det vi har – og bygger på det som allerede er verdifullt.

Et slikt sted er Skådalen kompetansesenter i Holmenkollen, der byrådet nå har valgt å fremme et planforslag som bryter med faglige råd, river kulturhistoriske bygg og svekker landskapet i området.

Skådalen er ikke hvilket som helst område. Det er et skoleanlegg og kulturmiljø med dype historiske røtter og arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå. To flotte skolebygg fra 1935, ble i perioden 1975–79 supplert med 15 mindre bygninger i teglstein og ubehandlet betong, og et gymnastikkbygg, alle tegnet av Sverre Fehn – Norges mest anerkjente arkitekt.

Fehns arbeider kjennetegnes av en dyp respekt for landskapet og en subtil tilpasning til naturens former. Det er derfor ikke uten grunn at anlegget er forskriftsfredet og vurdert som et nasjonalt kulturminne.

Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren har gjort en grundig og god jobb i å utvikle et planforslag, som legger opp til gjenbruk av Fehns bygninger, mindre inngrep i terreng og vern av både kulturminner og det grønne byrommet. Dette alternativet har støtte fra faginstanser og tar hensyn til både klima, natur og historiefortelling.

Derfor fremmet vi i Miljøpartiet De Grønne dette alternativet i bystyret, og vi oppfordret alle partiene i bystyret til å støtte det.

Likevel valgte byrådspartiene Høyre og Venstre onsdag 25. september å stemme for sitt eget planforslag – et forslag som innebærer riving av verneverdige bygg, bygging av rekkehus med stort fotavtrykk, privatisering av tidligere offentlig tilgjengelig areal, og etablering av en omfattende parkeringskjeller.

Byrådets alternativ medfører betydelige terrenginngrep som er i strid med kommuneplanens § 7.3 om å bevare landskap og grøntområder. Samtidig skader det opplevelsen av Sverre Fehns arkitektoniske helhet, ikke minst fordi det ikoniske kantinebygget i betong – et bærende motiv i anlegget – mister sin synlighet fra Skådalsveien.

Skådalen kompetansesenter, tegnet av Sverre Fehn. Interiør.
Foto: Tom Wike/Faksimile Byggekunst

Byantikvaren var tydelig: Byrådets planalternativ frarådes sterkt. Dette skyldes blant annet at de foreslåtte rekkehusene bryter med nærområdets småhusstruktur og krever omfattende inngrep i et terreng som i dag fremstår som uberørt og grønt.

Bygging av underjordisk garasjeanlegg krever sprengning og fjerning av naturlig fjell, og reduserer muligheten for gjenopprettelse av vegetasjon. Resultatet blir uopprettelig skade på både det grønne byrommet og Fehns intensjoner for anlegget.

PBE påpeker også at bygget som foreslås lagt parallelt med Vettaliveien, med takterrasser og lite vertikal inndeling, fremstår som fremmed i området – og mer som en tett bystruktur enn som en tilpasning til Holmenkollåsens karakter. Rekkehusene sperrer også for utsikten til kantinebygget, og gjør dette arkitektoniske blikkfanget nærmest usynlig for offentligheten.

Et annet viktig poeng er allmennhetens tilgang. Skådalen har historisk vært et offentlig skoleområde, med uteområder og lekeplasser tilgjengelig også etter skoletid. Byrådets forslag medfører økt privatisering, mindre tilgjengelighet og gir ingen garanti for fortsatt allmenn bruk av skolegården.

Selv om dette ikke kan sikres gjennom reguleringsplan, burde det vært lagt sterkere føringer fra politisk hold.

Miljøperspektivet kan heller ikke overses. Gjenbruk av eksisterende bygg – særlig de solide og estetisk gjennomarbeidede strukturene tegnet av Fehn – er både klima- og ressursvennlig. Byrådets forslag, som innebærer nybygg, riving, sprengning og masseforflytning, gir høyere klimagassutslipp, mer byggeaktivitet, mer anleggstrafikk og støy – uten å gi gevinster som rettferdiggjør belastningen.

Det er selvsagt behov for nye boliger i Oslo. Men det betyr ikke at vi må rive alt som er gammelt, eller at vi kan overse viktige kulturminner og grønne verdier. I Skådalen hadde vi en unik mulighet til å vise at utvikling og vern kan gå hånd i hånd – hvis byrådet hadde valgt annerledes.

MDGs faglige anbefalte alternativ viser hvordan gjenbruk, bevaring og nennsom fortetting kan kombineres til det beste for både dagens og fremtidens Oslo. Det handler om mer enn én eiendom. Det handler om hvilke verdier vi setter høyest i byutviklingen: kortsiktig profitt eller langsiktig kvalitet.

Valget burde være enkelt, men byrådet sviktet.