Vi har etiske regler – men har vi moral?

I 2015 kom min bok «Corruption the Nobel Way» ut. Den ble lansert på AA i London, omtalt i blant annet The Guardian og tiet i hjel i Norge. I et tosiders debattoppslag i Arkitektnytt forsøkte jeg tre år senere, i 2018, igjen å trekke opp debatten om arkitekters forhold til etikk. Overskriften var «Eksportetikk og nobel korrupsjon». Boken hadde en rekke eksempler på korrumpering av norske arkitekter via lugubre oppdragsgivere. Den viste til dommer, drøftet også etiske grensetilfeller, men det ble ingen debatt.

Syv år etter utgivelsen starter vi igjen på bar bakke. Mange er bestyrtet over at fotball VM ble lagt til Qatar, og Zaha Hadids berømte fraskriving av ansvar er godt kjent. Men Saudi-Arabia synes å være glemt. Snøhetta har ferdigstilt sitt ARAMCO-finansierte kulturhus til 13 milliarder kroner. Det er visst fullt av «demokratiske rom», hva nå det er?

Fritt Ord har investert 30 millioner kroner i Snøhetta og direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord synes det er flott. Han ser ingen etiske betenkeligheter med 20 prosent eierskap i en arkitektbedrift som eksporterer tjenester til et av verdens verste menneskerettsbrudd-regimer. I en Kronikk i Klassekampen den 2. desember reiste jeg igjen dette spørsmålet, men det kom ingen svar fra verken Snøhetta eller Fritt Ord.

Arkitektnytt fikk imidlertid Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen i tale den 6. desember, og refererte der til min kronikk samt til et oppslag i Dagbladet Børsen samme dag hvor Snøhetta også innrømmer å jobbe med et prosjekt i Hellas for en kjent russisk oligark og milliardær. Overskriften i Dagbladet var «Oligarkens ‘hemmelige’ milliardær-paradis».

Trædal Thorsen forsvarte i Arkitektnytt sitt arbeide både i Saudi-Arabia og for oligarken. Han «ønsker debatten velkommen» men er «uenig med Røstvik» og raljerer over min moralisme fordi jeg «velger det idealistiske boikottsporet». Thorsen argumenterer med at de tegner «demokratiske rom» og derfor velger å ta slike oppdrag. Han ser ikke store nok utfordringer til å takke nei til disse enorme honorarene.

Ja, vi gjør faktisk valg – hver dag – hver og en av oss, og vi må stå for våre valg og historien vil dømme oss deretter.

Det blir derfor dobbelt tungt å bære tittelen arkitekt MNAL når Vårt Land over hele forsiden og to helsider inne i avisen den 13. desember skriver om en «norsk arkitekt som er med på å tegne omstridt by i Saudi-Arabia». Arkitekten er Erlend Blakstad Haffner og hans samarbeide med Peter Cook i London via deres firma Cook Haffner Architecture Platform (CHAP). Prosjektet er en ny by, NEOM, hvor et av de mest kjente delprosjektene er «The Line».

NEOM er kalkulert til 5.000 milliarder kroner. Dette er tydeligvis intet etisk problem for Haffner heller. Han argumenterer med «fortetting», «bærekraft» og «evighetsperspektivet». I artikkelen fremstår heldigvis Gudmund Stokke i Nordic som en tydelig kritiker av Haffner. Han uttaler at «hans kontor (Nordic) har fått flere tilbud fra Saudi-Arabia, men takker konsekvent nei».

Ja, la oss ta Haffner på ordet og avvente med å se hvordan dette prosjektet og arkitekt Haffner blir bedømt av historien i nettopp et «evighetsperspektiv».

Slik fremstilles altså vi – den norske arkitektprofesjonen - i store oppslag i media i disse dager. Vi fremstår som uten ryggrad, bare honorarene er store nok. Dette bidrar til å forme folks bilde av hva arkitekter driver med. Derved er jeg fremme med hovedpoenget:

Vi har detaljerte Etiske regler, men har vi skjønt prinsippene? Hvorfor regulerer ikke våre Etiske regler våre valg av oppdragsgivere?

Denne etiske debatten, som vi burde hatt internt for å tenke gjennom hvordan vi vil fremstå utad overfor opinionen, har vi unnlatt å ta. I stedet er det store landsdekkende aviser som tar den og vi fremstår som oligarkenes og Saudiernes gode medløpere mens krigen i Ukraina raser videre og Khashoggi er partert. Det eneste forsvaret jeg kan lese ut fra de involverte er svada om «demokratiske rom» (Trædal Thorsen) og «fortetting» av Saudi-Arabias ørken (Blakstad Haffner).

Så - hvem er vi i bunn og grunn som profesjon – vi arkitekter? Bryr vi oss ikke om etikk og moral siden det raljeres over begrepene fra verdenskjente arkitekter, slik at de tilslutt utvaskes?

Hva tenker alle de unge arkitektene og andre som arbeider i disse firmaene når de ser hva grunnleggerne drar dem inn i?