Meninger / Debatt
Hvordan kan vi best bygge for fremtidige generasjoner?
Av Arnkell Jónas Petersen
Det er positivt at politiet engasjerer seg i byutvikling. Likevel, når politiet foreslår å unngå bygging av «åsteder» for å gjøre byen sikrere, er det relevant å spørre hvem denne sikkerheten faktisk er for, skriver Nora Ulrikke Andersen.
Det er positivt at politiet engasjerer seg i byutvikling. Likevel, når politiet foreslår å unngå bygging av «åsteder» for å gjøre byen sikrere, er det relevant å spørre hvem denne sikkerheten faktisk er for, skriver Nora Ulrikke Andersen.
Sikkerhet i byutvikling referer ofte til Jane Jacobs sitt uttrykk «eyes on the street». Jacobs argumenterte for at årvåkne byboere kan skape tryggere gater. Hennes syn på sikkerhet fokuserte på det åpenbare og synlige, med mennesker som ser og blir sett. Men selv om gater er åpne og synlige, vil det ikke nødvendigvis sikre en trygg by.
En by er kompleks og mangfoldig. Den strekker seg fra øst til vest, fra sentrum til periferi, og omfavner alle aldre og livssituasjoner. Sikkerhet for én person betyr ikke nødvendigvis sikkerhet for en annen.
I Oslo ser det ut til at sikkerhet ofte er forbeholdt dem som har økonomiske ressurser og innflytelse til å bli hørt. Noen områder ser ut til å bli prioritert høyere enn andre.
Det er positivt at politiet engasjerer seg i byutvikling. Likevel, når politiet foreslår å unngå bygging av «åsteder» for å gjøre byen sikrere, er det relevant å spørre hvem denne sikkerheten faktisk er for. Er det for å lette politiets arbeid, eller for å hjelpe dem som ønsker å unngå visse sosiale utfordringer i sine nabolag?
Å fjerne et hypotetisk åsted vil ikke fjerne kriminaliteten; det vil bare forskyve problemet.
Denne tilnærmingen gjenspeiler en tendens i samfunnet til å fokusere på symptomene fremfor de underliggende problemene. Det er klart at folk i alle områder ønsker trygghet, men å bygge åpne gater for å oppnå dette er en overfladisk løsning. En by uten lukkede områder vil bare forsterke eksisterende ulikheter og utfordringer.
Og helt ærlig, ønsker folk en strømlinjeformet by? Eller har vi blitt så blinde av kapitalismens logikk at vi tenker sikkerhet bare handler om å kunne se hvert hjørne fra alle vinkler, helst med et overvåkningskamera som ser tilbake på oss? Det er viktig å diskutere sikkerhet i en tid preget av nyliberalisme.
Forskning viser nemlig at mennesker ofte føler seg tryggere der overvåkningen er mindre påtrengende, og hvor det finnes rom for frihet og selvuttrykk. Skjulte gater og smale passasjer kan fungere som viktige arenaer for demokrati og selvutfoldelse, hvor folk kan møtes og interagere på sine egne premisser. Skal Oslo følge Hong Kongs eksempel med overvåkningskameraer på hvert hjørne?
For nei, flere overvåkningskameraer og en stadig mer steril by vil ikke løse sikkerhetsutfordringene vi står overfor. Selv om det er en sannhet i at «eyes on the street» kan bidra til trygghet, må vi være varsomme med å la denne tilnærmingen gå for langt.
Langtidseffektene av økt overvåkning og fjerning av gjemte områder i byen kan vise seg å være mer skadelige enn vi innser i dag. I stedet for å løse de underliggende problemene, risikerer vi å flytte dem fra indre til ytre bydeler, noe som bare vil skape et større skille mellom ulike deler av byen. Dette vil ikke bare forsterke sosiale ulikheter, men også undergrave den tilliten som er avgjørende for et velfungerende bysamfunn.
Nettopp derfor kan vi ikke bare rydde bort kriker, kroker og smug i et forsøk på å oppnå en overfladisk følelse av sikkerhet. Vi trenger disse rommene for at alle mennesker, med alle sine ulike perspektiver, erfaringer og behov, skal kunne uttrykke seg og finne sin plass i byen uten konstant å bli overvåket eller vurdert.
Meninger / Debatt
Av Arnkell Jónas Petersen
Meninger / Debatt
Av Ulf Andenæs
Meninger / Debatt
Av Henrik Lundberg, Maria Molden og Are Risto Øyasæter
Meninger / Debatt
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Meninger / Debatt
Av Sverre Landmark
Meninger / Debatt
Av Jorunn Tharaldsen