Arkitekter på billigsalg, igjen

Parallelt har Doga for første gang spurt befolkningen hva de mener om arkitektur. Resultatene er tankevekkende: Den viser at folk flest har stor tro på arkitekturens samfunnsverdi, men at de har lavere tillit til systemet som skal sikre kvalitet i det som bygges.

36 prosent mener kommunen i liten grad er opptatt av kvalitet, og når man spør hvem som har best mulighet til å sikre den, peker flest på utbygger – ikke arkitektene.

Arkitekt kommer på fjerdeplass (14%), bak tidligere nevnte utbygger, kommune og entreprenør.

Noen arkitekter vil kanskje tenke at det er helt greit at andre tar støyten hvis prosjektet ikke blir så bra, mens jeg tenker man også kan se på dette som et større problem for arkitektstanden – at ikke flere faktisk mener at vi har et større ansvar for hvordan bygg og byrom blir til slutt.

Dette samsvarer med OAFs innspill til strategiarbeidet i NAL, hvor første punkt er at arkitektrollen må styrkes.

Når vi så ser NRK-serien «Stygt?», og tinghuset i Mysen trekkes frem som et eksempel på mislykket arkitektur, burde vi stille et annet spørsmål: Hvilke rammevilkår lå til grunn? Hvilket handlingsrom hadde arkitektene? Hvor ofte får arkitektene faktisk tid og ressurser til å gjøre den jobben alle i etterkant forventer? Og svarer det til hva samfunnet forventer av det vi tegner og bygger?

Doga-rapporten viser at de tre viktigste momentene for folk flest når det bygges nytt at bygget er teknisk bra og holdbart, at det ser pent ut og at det er stedstilpasset.

Arkitektbedriftene viser at dagens anskaffelsesmodeller undergraver dette. Og vi arkitekter bidrar selv når vi spiller med i en modell der laveste pris blir eneste vei til arbeid. For det er blitt mer vanlig enn uvanlig å se timepriser tilbudt til offentlige anbud godt under tusenlappen.

Doga har fått fire komma seks millioner kroner på statsbudsjettet for å følge opp den nye arkitekturstrategien (er det lov å si det høres litt lite ut, gitt regjeringens ambisjoner om de fire V-ene og 130.000 boliger?). Jeg håper noen av disse midlene brukes til å øke bestillerkompetansen i kommune og stat, slik at vi fremover får de byggene og byrommene som samfunnet forventer.

«Arkitekter på billigsalg» var ment som en advarsel. I dag er det i ferd med å bli standarden. Skal vi lykkes med å skape bygg og byrom som svarer på samfunnets forventninger, må offentlige anskaffelsene gi arkitektene reelt handlingsrom: rom for tid, prosess, kvalitet og faglige vurderinger. Prisnivået må stå i forhold til oppgavenes kompleksitet, ambisjonsnivå og verdiskapning.

God arkitektur kan ikke leveres gjennom modeller som kun belønner lave kostnader.

Høy kvalitet i leveransen fordrer høy kvalitet i bestillingen.