– Det er på tide å blåse liv i Foreningen Norske Boligutstillinger, skriver Kyrre Sundal

Norge trenger ikke bare flere boliger – vi trenger bedre boliger, som folk har råd til. Boligutstillingen 2030 kan gi oss svar på hvordan vi løser dette, som bransje.

Av Kyrre Sundal

Norge trenger ikke bare flere boliger – vi trenger bedre boliger, som folk har råd til. Boligutstillingen 2030 kan gi oss svar på hvordan vi løser dette, som bransje.

Av Kyrre Sundal
Kyrre Sundal

Kyrre Sundal er arkitekt og partner i Mad Arkitekter.

Foto: privat
>

I løpet av våren satte regjeringen fart på bransjen først kom det hårete målet om 130.000 nye igangsettelser i løpet av fem år, så arkitekturstrategien "Rom for kvalitet" med fire innsatsområder: varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. 

Ett av fem hovedpunkt i arkitekturstrategien er å «løfte forbilder og stimulere til nytenkning».

Og her kommer et konkret forslag til det siste; tiden er inne for et tverrsektorielt pilotprogram som kan skape 10 nye nabolag over hele landet – Boligutstillingen 2030. Med arkitektene/NAL i førersetet. Dette er en mulighet vi må gripe.

>

I 1983 ble Foreningen Norske Boligutstillinger opprettet. Hensikten med boligutstillingene var å fremme god og rasjonell byggeskikk, samt utprøve nye materialer og metoder med sikte på fremtidens boliger. Dette ble gjort i tett samarbeid med Husbanken, kommuner og lokale institusjoner. Foreningen ble lagt ned i 1993 etter å ha realisert prosjekter i Bærum, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.

Etter pandemiårene med lav rente har økte renter og inflasjon gjort at vi har den laveste boligbyggingen siden krigen. De siste ti årene har byggekostnadene per m2 for nybygg nesten doblet seg: Og det er ikke bare i Oslo. Dette er gjeldende i hele landet. 

La oss bruke disse pilotene til å realisere arkitekturstrategiens fire innsatsområder, samtidig som vi sikrer at byggekostnadene holdes på et nivå som er bærekraftig.

For varierte nabolag: teste sosial miks, ulike eieformer og kollektive boformer som motvirker ensomhet.

For varsom ressursbruk: bygge hele nabolag med gjenbruksmaterialer og teste transformering av eksisterende bygg fremfor riving – kanskje store deler av boligbehovet kan løses innenfor bygningsmassen vi allerede har?

For vakre omgivelser: eksperimentere med ulike uttrykk og stedstilpasning, grønne tak og felles uterom.

For varige kvaliteter: teste nye byggemetoder som sikrer langvarig kvalitet og fleksibilitet.

Listen er ikke uttømmende.

Noen av disse målene kan kanskje virke motstridende. Men det er akkurat slike utfordringer boligutstillingene kan sette søkelyset på og komme med konkrete forslag til å løse.

For å få det til kan staten, via departementet og Husbanken, delfinansiere med lån og tilskudd som er knyttet til konkrete kvalitetskrav. Kommuner som deltar stiller med tomter og aktiv tomtepolitikk; tomtebank, salg/feste med klausuler om pris, sosial miks og rekkefølgekrav. Bransjen forplikter seg til å forske og teste nye løsninger, og ikke minst dele data og innsikt slik at andre kan lære av arbeidet.

Også trengs et programkontor som koordinerer arbeidet, følger opp, måler og publiserer alt, slik at det sikres transparens og andre kan kopiere og bygge videre på løsningene.

Hvert nabolag skal være et levende laboratorium der vi måler alt fra energibruk til beboertrivsel, økonomi og ressursbruk. Resultatene blir åpent tilgjengelige for kommuner og bransje landet over.

I 2030 sitter vi med konkrete svar på problemstillingene vi stiller oss i dag og årene fremover.

Dette er nasjonal kompetansebygging som gir forsprang i den grønne omstillingen. La oss sette i gang allerede i 2025.

Norge trenger ikke bare flere boliger – vi trenger bedre boliger, som folk har råd til. Boligutstillingen 2030 kan gi oss svar på hvordan vi løser dette, som bransje.

>
>
>