Meninger / Kommentar
– Vi må ha trær i byene, ellers hæler vi ikke å bo her, skriver Rainer Stange
Av Rainer Stange
– Flaut at arkitekter og utviklere skremmer resten av befolkningen, skriver Maisam Mahdi
Gå vekk fra det skjematiske nivået i bytuviklingen, og fokuser mer på et hjerte- og følelsesnivå.
Av Maisam Mahdi
Gå vekk fra det skjematiske nivået i bytuviklingen, og fokuser mer på et hjerte- og følelsesnivå.
Av Maisam Mahdi
Maisam Mahdi er interiørarkitekt og møbeldesigner i Arkitektskap, og del av Arkitekturs faste spaltistkorps.
Foto: Gitte PaulsboDet er urovekkende at arkitekter og utviklere ofte oppfattes som fremmedgjørende og skremmende av det bredere samfunnet. Spørsmålet melder seg: Er vi virkelig så utilstrekkelige når det gjelder å formidle klart og tydelig hva vi planlegger og skaper, å engasjere og inkludere lokalsamfunn i utviklingsprosesser?
Det virker som om det er en stor diskrepans mellom det vi ble undervist i skolen og den faktiske praksisen.
Under utdannelsen vår ble vi opplært til å utvikle solide konsepter med positive ringvirkninger i samfunnet, lære å se det store bildet og grunnlegge våre prosjekter på verdier som bringer nytte til samfunnet, og å samarbeide med mål og mening. I virkeligheten ser det derimot ut til at mange har valgt å holde informasjonen nær, samarbeide minimalt, og gjennomføre brukermedvirkning gjennom overfladiske metoder som spørreundersøkelser eller intervjuer, som deretter reduseres til enkle datainnføringer i et Excel-ark.
Denne tilnærmingsmåten overser det faktum at mennesker og nabolag ikke lar seg enkelt kategorisere eller generalisere.
Bruken av ordet «enheter» for å beskrive leiligheter er et eksempel på dette. Det er en stor forskjell på å referere til et hjem som «enhet H0304, 45 kvm» og å beskrive det som et sted hvor liv utspiller seg, med personlige gjenstander og historier.
Politiet mener blokkutbygging kan gi økt kriminalitet
Politiet advarer i et brev til byrådsleder om økt voldskriminalitet på Mortensrud. Både nabolag og politi er bekymret, for blokker og små leiligheter skal føre til økt kriminalitet.
Obos svarer med at politiet ikke vet hva som skjer. Obos-sjef Daniel Siraj er overrasket over kritikken og mener politiet burde være på banen langt tidligere, og at de ikke har satt seg inn i hva Obos har gjort for å utvikle området.
Her har vi åpenbart gått i fella med dårlig kommunikasjon fra utbyggersiden, og en fordomsfull oppfatning fra politiets side. Mens Mortensrud står i sprekken mellom begge og opplever maktløshet.
Her har Obos en gylden mulighet og en viktig rolle. Lese området, engasjere hele nabolaget, tydelig informer alle og enhver. Å la «Mortensrudere» delta og føle eierskap. La dem glede seg over å få Oslos beste bydel etter at OBOS har bygget ut. Dette liker jeg å kalle en god medvirkningsprosess.
Personlig bodde jeg på Mortensrud i over 10 år. Det dukket opp hus og blokker fra høyre til venstre. Ingen tok seg bry til å spørre ungdommen hva vi trengte. Det ble etablert kunstgressbaner bare unge gutter benyttet seg av med mindre det var gymtime.
Vaktsomme øyner og kjøkkenvindu som vender ut mot gaten
«Har damene det bra i byen, har alle det bra», skrev Nazneen Khan-Østrem i Aftenposten nylig.
Artikkelen, med overskriften «Sitter kvinner på nøkkelen til god byutvikling», stiller et interessant spørsmål om kvinners rolle i byutvikling, og indikerer at når kvinner trives, gagner det hele samfunnet.
Dette peker på behovet for en mer inkluderende og helhetlig tilnærming til byutvikling, hvor alle stemmer blir hørt og verdsatt. Gå vekk fra det skjematiske nivået, og mer på et hjerte- og følelsesnivå.
