Hva kan vi lære av Brussels naboby?

Flere gode prosjekter

Leuven har gjennomført flere gode prosjekter, og flere er på vei. Byens ClimateCityContract mellom 25 kommunale foretak og næringslivsaktører viser hvordan Leuven skal bli klimanøytral i 2030. Konkrete enkeltprosjekter som områdeovergripende fosilfri energitransformasjon hvor både grunnvarme, solcelle- og vannenergi inngår koples til for eksempel ombruk av industrihaller for sosial bærekraft som ungdomssenter. Hele byen utvikles som et sirkulært matrialsenter for «urban mining». Restrukturering av bygulvet gjennom «depaving task force» for å fjerne asfalt og gjøre bygulvet mer porøst, grønt og klimatilpasningsvennlig har hatt fokus i flere år i samarbeide med ulike nabolag.

Leuven utforsker pilotkonseptet Property-Linked Finance for å finansiere utbedring av boliger til folk uten investeringskapasitet. Sikkerhet for energilån til utbedring av boliger knyttes derfor til bygningen, ikke til beboerne. Pengene for tilbakebetalingen av de langsiktige lånene kommer fra innsparinger fra redusert energibruk og bygningenes fremtidige merverdi.

To elementer

Leuvens styrker og potensial er spesielt knyttes til to elementer:

– Restrukturering av byens gulv, veier og gater. Restrukturering av bruken av «byens gulv» er overbevisende etablert i Leuven sentrum, for eksempel med et robust regime for «shared space», dvs sambruk der alle gater er regulert som sykkelgater hvor bilferdselen tilpasses sykkelens hastighet. Altså ingen separerte sykkelbaner eller bilfelt i sentrum. Leuven har også gjennomført noen gode lineære parkprosjekter langs byens hovedringvei hvor antall bilfelt er reduserte og sykkel- og gangveier med grønnstruktur er etablert. Målet er hele tiden å forsterke eksisterende eller utvikle nye nabolag, helst knyttet til lokale kollektivstrenger.

Samtidig synes byen fortsatt å være ganske bilavhengig, og kollektivtrafikken ikke særlig fremtredende. Her har vi lite å lære av Leuven. Siden mindre tettbygde områder utenfor sentrum eller i byens randsone nå blir videreutviklet, vil det være behov for å nedgradere og omforme hovedveiene, slik PBE har foreslått for Østre Aker vei, både når det gjelder hastighet og antall biler som veinettet dimensjoneres for. Dette krever en lang og målrettet innsats fra alle involverte interessenter, spesielt de nasjonale og regionale veimyndighetene, fortalte Leuven kommune. Kjenner vi oss igjen her?

– Rimelige boliger og opprusting av nabolag. Gjennomsnittsstørrelsen på boliger i Leuven er i dag cirka 90m2. Leuven har en klar og sterk politikk for å bruke byutvikling for å sikre nødvendig boligforsyning. Gjennom en strategisk boliganalyse basert by demografi også i byens ulike geografiske områder, utpekes en fremtidig boligpolitikk. På overordnet nivå vil kommunen særlig bruke den fremtidige befolkningsveksten til å sikre en mer balansert boligforsyning som ivaretar både studenters, eldres og lavinntektsgruppers tilgang til egnede boliger.

De krever cirka 10% sosialboliger og 10% rimelige boliger, sistnevnte for «the missing middle»-gruppen av boligsøkerne. Alle byens vekstdrivere, for eksempel universitetet og high-tech-industrien, engasjeres som partnere i boligproduksjonen, og det samme forventer kommunen at regionsmyndighetene gjør.

Ulike strategier

Det er utpekt ulike strategier som fremhever at veksten skal brukes for å styrke tilbudet av rimelige boliger for dem som ikke evner å skaffe seg egnede boliger. Alle kommunens etater må bidra målrettet. Veksten må skje ut fra romlige konsepter basert på de ulike områdenes egenskaper (rett typologi på rett sted). Ved revisjon av kommuneplanen vurderes nå hvordan graden av utnyttelse bør differensieres i ulike områder, også om noen områder bør få et minimumskrav til utnyttelse, for eksempel i byens randsone.

Det diskuteres mye om planarbeidet framover i større grad bør ta for seg «the intermediate scale», altså på mindre områder som inneholder en gruppe eiendommer, ikke for større byområder. Byveven er en collage av gjensidig forhandlede historier som vi kan bygge videre på, ut fra de behov, muligheter og initiativ som oppstår på et gitt tidspunkt, fremhevet representanter fra byens arkitekthøyskole.  

Belgia har ikke en egen lovhjemmel til å kreve rimelige boliger. I private utviklingsprosjekter har kommunen likevel en praksis med å kreve en viss andel rimelige boliger, for eksempel. 10-15% i de større boligprosjektene. I tillegg har kommunen et eget boligselskap som både bygger selv og overtar forvaltningen av de øremerkede boligene som utbyggerne bygger.

Det skilles mellom sosiale boliger, rimelige boliger og markedsboliger, og kommunens utbyggingsselskap er særlig engasjert i de to første gruppene. Tidligere solgte kommunen boligene til dem som fikk tilgang på boligene, men baserer seg nå kun på utleieboliger. Leuven har på denne måten et mye mer varig og stabilt system for å håndtere utfordringen med økende boligpriser.