Meninger / Kommentar
– Arkitektene må ta tilbake den offentlige debatten, skriver Kyrre Sundal
Av Kyrre Sundal
– Kanskje er det på tide at noen tenker litt lengre enn til neste valg, spør Kyrre Sundal
Norge har tenketanker for det meste. Kanskje det vi trenger nå er en for arkitektur også?
Av Kyrre Sundal
Norge har tenketanker for det meste. Kanskje det vi trenger nå er en for arkitektur også?
Av Kyrre Sundal
Kyrre Sundal er arkitekt og partner i Mad Arkitekter.
Foto: privatJeg har skrevet om at arkitekter ikke snakker nok. Men kanskje er problemet større: Vi mangler et sted hvor noen kan tenke fritt om arkitektur som samfunnsspørsmål, uten bindinger. Norge har tenketanker for det meste. Kanskje det vi trenger nå er en for arkitektur også?
Regjeringen har to mål for norsk arkitektur. Det ene står i den nasjonale arkitekturstrategien Rom for kvalitet som ble lansert i juni: varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. Det andre er 130 000 igangsatte boliger innen 2030.
Mellom visjonen og volumkravet er det et hull. Et sted hvor det burde vært tenkt mer systematisk om hva slags samfunn vi bygger.
Det er symptomatisk. Norge har tenketanker for så mangt – økonomi, forsvar, klima, velferd. Men ikke for arkitektur og byutvikling, selv om bygge- og eiendomsbransjen former hverdagen vår mer enn de fleste andre næringer.
Hver ny regjering svarer på akutte behov: flere boliger nå, raskere saksbehandling nå, bedre klima nå. Men ingen spør systematisk: Hva slags steder bygger vi for fremtiden? Hvilke konsekvenser får dagens byggeboom om tjue-tretti år?
Når politikken tenker for kort
Arkitekturen overlates for ofte til markedet og kortsiktige politiske mål. Vi får nok en utredning om effektivisering av byggesaksprosessen, nok en konferanse om «samspill».
Men hvem tenker strategisk om hvordan arkitektur henger sammen med økonomi, klima og likeverd? Hvem oversetter fagkunnskapen til språk politikere og økonomer forstår? Hvem ser de langsiktige konsekvensene av valgene vi tar i dag?
En tenketank skal ikke løse de akutte problemene. Den skal stille spørsmålene vi glemmer å stille når vi har det travelt med å bygge.
Kunnskapen finnes – men kommer ikke alltid frem
Mye av kompetansen finnes allerede på AHO, NTNU, BAS og OsloMet. Forskere jobber med alt fra klimatilpasning i tett by til sosial bærekraft i boligbygging.
Men utdanningsinstitusjonene er ikke rigget for å påvirke politikk direkte. Forskningen ender i artikler og rapporter, sjelden i Stortinget. Gapet mellom kunnskap og handling er reelt.
Det finnes allerede noen gode initiativ. Ny Boligplan utfordrer boligpolitikken gjennom tidsskrift og debatt. Bullby ser på byutviklingens historiske linjer. Men begge er tematisk smale. Ingen tenker bredt og langsiktig om hvordan arkitektur henger sammen med økonomi, klima og rettferdighet.
En tenketank for arkitektur og byutvikling kunne vært broen mellom forskning og styring. Den kunne koblet arkitekter og økonomer, byplanleggere og sosiologer, og formulert konkrete forslag til hvordan vi bygger smartere, grønnere og mer rettferdig – ikke bare for 2030, men for 2050 og 2070.
Forskjellen mellom en slik tenketank og miljøene vi allerede har er tydelig: NAL representerer sine medlemmer. Doga driver innovasjonsprogrammer for næringsliv og offentlig sektor på bestilling fra departementene. ROM formidler og viser frem. En tenketank skal analysere, utfordre og foreslå – tenke kritisk og langsiktig om arkitektur som samfunnsspørsmål.
Viljen og pengene
Finansiering? Staten bruker milliarder på byggenæringen og klimaomstilling. Rundt 20–30 millioner kroner årlig, en brøkdel av hva som går til Statsbygg eller Husbanken, kunne finansiere et uavhengig kunnskapsmiljø med mandat til å tenke fritt.
Sammen med bidrag fra eiendomsaktører, forskningsmiljøer og stiftelser kunne dette bli en institusjon som står på egne ben, fri fra partipolitikk og prosjektlogikk.
I jakten på 130 000 nye boliger, og alle de politiske målene som kommer etter, risikerer vi å glemme at det ikke bare er antallet som teller. Det er hvilke liv som leves i dem, og hvilke steder de danner.
Kanskje er det på tide at noen tenker litt lengre enn til neste valg.
