– Nei til kjøtt er ja til rein fjord, skriver Rainer Stange

Men det er kunstgjødsla som er verst: Nitrogenet renner fra gjødsla jorder og ut i tusenvis av små bekker og elver før alt ender i Oslofjorden. Et nei til kjøtt av svin og fjørfe er ja til rein Oslofjord.

Av Rainer Stange

Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur Institutt for Urbanisme og landskap ved AHO og partner i Bokemo.

Foto: privat

Det har vært den tredje varmeste juli på Østlandet siden målingene starta i 1901. De to andre var 2014 og 2018. Vi snakker om nesten 3 grader varmere enn gjennomsnittet. Det er åpenbart at dette har med klimaendringene å gjøre.

Jeg har derfor brukt sommeren til å bade i elver, floder, tjern, vann, innsjøer, fjord og hav. Følelsen av å bade i disse forskjellige formene for vann er egentlig ganske forskjellig. Alle sammen er herlige. For eksempel ble de stille skogstjerna i mine barndoms landskap i midtre Vestfold, varme som innendørs svømmebasseng. Vi målte 27 varmegrader flere ganger med to forskjellige termometer i et lille vannet Støfsern, der vi svømte tur mellom de hvite vannliljene.

Under badetemperaturene på Yr.no var det intet sted under 21 grader i vannet i flere uker. Bading er ekte, gratis luksus, og er sjølve meninga med sommeren. Det er ingen grunn til å reise til et steikende, knusktørt og brunsvidd «Syden» når det er så fint lyst. levende og grønt i Skandinavia om sommeren.

Seinen

Men det er ikke bare her det er herlig; Nå kan vi bade i Seinen midt i Paris! For første gang på 99 år er det nå lov å bade på tre utvalgte strender der. Den mest fornemme er Paris en Seine – Baignade du Bras Marie, som betyr bad i Marie-armen, som er den stilleste delen av Seinen i Marais, den historiske, tetteste bykjernen.

Badet åpna på første sommerdag den 21. juni og holdt åpen to måneder til den 21. august. På hverdagene kunne du gå ned å bade fra 7 til 11:30, og så kunne man bade fra 8 til 17 på søndag. På fransk og parisisk manér var badeplassen perfekt organisert med badevakter, som så deg i øynene og sa: «Bonjour Monsieur», «Bonjour Madame» eller «Bonjour Mademoiselle»; bokser til å oppbevare eiendelene; og små, gule flytebøyer du måtte feste rundt livet.

Det spennende med å bade i Seinen er blant annet at elvevannet har såpass stor fart at du flyter bra nedover, og det er litt jobb for å svømme tilbake. Før sa vi alltid at Paris er ikke et sted å være om sommeren, men på grunn av disse nye bada, så får verdensbyen en ny dimensjon av herlighet.

Dyrelivet tilbake

For 50 år siden var det bare tre fiskearter som levde i den forurensa elva. Det var tre store kilder til forurensning: Utslipp fra jordbruket, tungmetaller fra industrien og kloakk ved regnskyll. Til OL i fjor ble det gjennomført et omfattende prosjekt på 1,4 mrd. euro. Det dreide seg om å modernisere renseanlegga slik at alt vann går gjennom kjemikalier og ultrafiolett lys for å drepe bakterier.

For hvert år er Seinen blitt 1 % reinere. I år kunne biologene melde at det er registrert hele 33 fiskearter, samt 3 sjeldne elvemuslinger, som regnes som ekstra viktige, siden de er ømfintlige for forurensning.

Østlandet

Seinen drenerer Nordøst-Frankrike og ender i den Engelske kanal, som på fransk heter La Manche (Ermet). Nedbørsfeltet er 78 650 km² , som er nesten helt likt med Østlandets nedbørsfelt som renner ut i Oslofjorden på 73 717 km2.

For å rense Oslofjorden, må vi rense alle små bekker og elver fra lekke kloakkledninger og feilkoblinger.

Det er 13 små vassdrag som ender i indre Oslofjord. Her er det egentlig brakkvann, og når du bader i Bjørvika, bader du egentlig i vannet fra Akerselva, så lite salt er det. For eksempel i arbeidet med å åpne Hovinbekken i Bjerkedalen park, som fikk Oslo bys Arkitekturpris i 2015, oppdaga vi at det rant urensa kloakk rett ut i parkbekken, og det blei stor ståhei. Det viste seg at det var hele 30 feilkoblinger, som det kosta 60 millioner å utbedre. Som tilfeldigvis var akkurat den samme summen som hele den nye parken og paviljongen kosta.

Jeg mistenker at det er tusenvis av andre feilkoblinger i våre vassdrag.

I tillegg strømmer de store elvene Glomma og Drammenselva (med sidevassdrag) ut i Oslofjordsystemet – Glomma ved Fredrikstad og Drammenselva via Drammensfjorden – og de står for noen av de største tilførslene av næringsstoffer til fjorden.

Dette er godt dokumentert i overvåkingsrapporter: Glomma pekes særlig ut som den største bidragsyteren, og Drammenselva påvirker vannmassene og lagdelingen i fjorden.

Verstinglista

Forskerne i Havforskningsinstituttet kom i fjor ut med en rapport om de fem store påvirkningsfaktorene som står for 72 prosent av den totale belastningen: «De fem store troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse og pågår regelmessig», heter det.

Her er verstinglista for Ytre Oslofjord:

1. Fiske

2. Miljøgifter

3. Mikroplast

4. Fysisk påvirkning

5. Næringssalter

Havforskningsinstituttet skriver videre: «Næringssalter er nødvendig for livet i havet. Men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De største kildene er avløp med kloakk og landbruk».

Først må altså Vann- og avløpsetatene i alle kommuner på Østlandet rense alle vassdrag for feilkoblinger og direkte utslipp i vassdraga, noe vi har forplikta oss til i henhold til vannressursloven ratifisert i 2001.

Samtidig må bøndene passe på å sette av en 6 m bred vegetasjonssone langs bekker og elver. De må slutte med høstpløying for å hindre avrenning av jordpartikler.

Men det er kunstgjødsla som er verst: Nitrogenet renner fra gjødsla jorder og ut i tusenvis av små bekker og elver før alt ender i fjorden. Dette er mest gjødsling til kornproduksjon, der 85 % av kornet ender som dyrefôr – mesteparten til svin og fjørfe, og litt til storfe – kjøtt vi egentlig ikke skal spise, så her har vi litt av en snuoperasjon å gjøre.

«Nei til kjøtt av svin og fjørfe er ja til rein Oslofjord».