Meninger / Kommentar
Plant nordisk!
Av Rainer Stange
Nye boliger i gamle bygninger?
Det er et stort alvor i å bygge, men det er et enda større alvor i å rive. Vet stat og kommune hvilket potensial som ligger i tomme bygg?
Av Hanna Geiran
Det er et stort alvor i å bygge, men det er et enda større alvor i å rive. Vet stat og kommune hvilket potensial som ligger i tomme bygg?
Av Hanna Geiran
Hanna Geiran er arkitekt og riksantikvar i Norge.
Foto: Øyvind Fluge/RiksantikvarenRegjeringen vil bygge 130 000 nye boliger innen 2030. Mange vil si at dette er et friskt mål, særlig med tanke på takten i byggebransjen og kommunene. Vi sier at da må vi øke gjenbrukstakten – og det i betraktelig grad.
I årevis har kulturminnevernet snakket om at bruk er det beste vern. Regjeringens målsetting er en gyllen sjanse til å få bevist dette for både kommuner og kommersielle utbyggere. Transformasjon skal ikke være glasuren på kaken i et nybyggingsfelt – det kan bli normalen.
Nybyggingsområder krever mye plass. Men hvor er de store ledige arealene i bygder og byer?
Alle som noen gang har lest en boligplan vet at i byen handler diskusjonene om utnyttelsesgrad, høyder, leilighetsstørrelser, grønt, blått, plass til skoler, parker, fritidsklubber og sykehjem og mye mer. På bygda handler det om matjord, avstander til skole, barnehage og butikk, helsetjenester, parkering og bussholdeplasser.
Altså: Det handler som regel om alt som skal til rundt de nye boligene for at folk skal leve gode liv, uansett om de bor i bygd eller by. Da blir det plutselig trangt om plassen når mange boliger skal på plass på en, ofte trang, ledig tomt.
Men ny bruk av gamle bygninger kan løse mye. Kan det gamle meieriet eller fabrikken bli leiligheter? Ja, da kan kanskje den ene ledige tomta i bygdesenteret bli ny barnehage. I tillegg sparer vi klimaet for riving og flere nybygg enn nødvendig.
Det er et stort alvor i å bygge, men det er et enda større alvor i å rive. Vi vet at 15,3% av norske klimagassutslipp kommer fra byggevirksomhet og drift av bygg. For å få ned dette utslippet må færre bygg rives, og mange, mange flere transformeres til boliger.
Vet stat og kommune hvilket potensial som ligger i tomme bygg?
Vel, boligkjøperne vet det. Historiske bygg er attraktive, både som hjem og som arbeidsplasser, og flere undersøkelser fra noen år tilbake viser at boligprisene øker i slike områder. Bare tenk på Oslo: Det er ikke slik at transformasjonsprosjektene i Oslo rundt Lilleborg fabrikker eller det gamle Rikshospitalet ved Pilestredet har vært et dårlig investeringsobjekt for eierne – ei heller har disse områdene dårlig bokvalitet.
I 2012 fant SSB ut at det skal være ca. 200 000 tomme bygninger landet rundt. Hvorfor står de tomme, hvem eier dem og hva er potensialet som ligger i denne bygningsreserven? Har vi god nok oversikt over disse og er det en plan for hvilke formål de kan egne seg for?
Svaret er kanskje helt åpenbart nei akkurat i dag – men oversikt og planer kan lages.
Staten eier selv mange store bygningskomplekser som ikke er i bruk. Fra landet rundt kan vi nevne Trones skole i Sandnes, Dikemark sykehus i Asker, Hammerfest sykehus, Mandal sykehus, sykehuset på Dale i Rogaland. Flere av disse har store miljøkvaliteter og kulturhistorisk verdi. Flere av disse kan høyst sannsynlig også bli boliger – om noen tar tak i utviklingen.
Bergen har gjort det, med Landås skole som har blitt boliger.
Andre kommuner, som Oslo, er i gang med å gå gjennom sine tomme bygninger. De opplyser på egne nettsider at i mai 2025 stod 84 eiendommer med 163 bygg ledige. Samlet BRA utgjør ca. 131 773 m2.
Det kan bli boliger av slikt.
