Nye Nobel Center og den nye arkitekturdebatten

Tiltaket med Nobel Center skal rydde opp i trafikksituasjonen og logistikken, samt skape offentlige rom og møteplasser. Nobel Center skal ligge rett øst for Slussen på Stadsgårdskajen, og skal sammen med Fotografiska museet og Stadsmuseet skape en kulturhub på stedet.

Bygningen i seg er et nøktern og modernistisk teglbygg, med teglvolumer i forskjellige størrelser. De står oppe på et stort volum i samme stil som knytter sammen kaien og den park som knytter sammen museet med torget ved Slussen. Volumene ligger forskjøvet fra hverandre og fasadene får litt liv fra noen store glasspartier.

I min mening et lite spennende bygg, som ikke tilfører noe til plassen. Det oppfattes som anonymt, og litt kjedelig, og utstråler ikke at det er Nobelprisens viktigste sted og også en sentral møteplass for vitenskap og kunnskap.

Hva jeg syns om selve bygget er egentlig irrelevant, men jeg ser hvorfor folk er skuffet. Det som skulle kunne bli en identitetsmarkør på en av Stockholms mest synlige plasser, og noe som skal reflektere den enorme historie og kultur som Nobelprisen innehar, har rett og slett blitt kjedelig.

Bygget passer dårlig i den historiske konteksten med Gamla Stan og den eldre arkitekturen i nærområdet rundt Slussen, og står som en identitetsløs kloss på første parkett. Det skuffende resultatet bortforklares med gamle og stramme reguleringsplaner av Stockholm by, men det hører ikke folk på. Og hvis det er noe som ikke er kjedelig, så er det å følge responsen som har oppstått til prosjektet.

I tillegg til underskriftskampanje, sure kommentarer på innblandede partenes sosiale medier og den klassiske debatten i avisene, har KI spilt en sentral rolle i saken. Folk har tatt det i bruk for å visualisere alternativer og vise frem hva dem syns bør gjøres med plassen. Det er fullt utbud av alternativer å se til på Facebook-sidene til Arkitekturopprøret og andre engasjerte.

Her får vi se hvordan Zaha Hadid eller Le Corbusier hadde håndtert plassen. Eller hva med hvis man hadde laget et stramt og moderne bygg ala Elding Oscarsson? Hva med tårn i formen av dynamitt for å vise frem historien til Nobel, eller et klassisistisk slott? Eller runde former, bølgende fasader, eller en versjon av Operahuset i Sydney? Kanskje noe nasjonalromantisk, eller noe med saltak, flytteesker, tårn og tre typer greske kolonner, kanskje bare en park? Tegl, stål, marmor, kobber, tre eller glass? Eller kanskje det beste bidraget til debatten av dem alle, fem store grushauger? 

KI blir en helt ny måte for folk å kommunisere sine tanker på. Plutselig er illustrasjon av en idé tilgjengelig for dem som ikke hadde tilgang til de verktøyene tidligere. Det skaper liv i diskusjonen, og gir muligheter til flere å være med. Det er mye som er vanskelig å få sagt med ord som enkelt kan sies med et bilde, og hvis brukt på rett måte kan det bli en spennende måte for folks engasjement og ta form på.

Jeg er alltid positiv til at folk engasjerer seg i arkitekturdebatten. Arkitektur og byen er en felles sak, og jo flere sider som kommer frem og jo flere som diskuterer, jo mer levende blir vårt fagfelt og våre byer. Det er noe å sette pris på som arkitekt, det gir mening til jobben vår at vi ikke jobber i et vakuum.

Men det finnes sider i det her som skjærer i meg. KI-illustrasjonene er raskt genererte, basert på enkle prompts og gir lite realistiske resultater. Selv om ideene er til viss grad morsomme, til en viss grad seriøse, så er det vondt at det er noe så livløst som KI som skaper forslag til det som skal være løst med håndverk, kjennskap til mennesker og byer, og skape identitet på en plass.

Det er jo liv som er det sentrale i vårt fagfelt, og i min mening er KI det motsatte av det. Det er vi som skal kjenne hvordan mennesker og byer fungerer, det er vi som skal kunne se proporsjoner, lys og materialitet, og vi som skal kunne skape den magien som arkitektur kan bistå med.

Kanskje KI er et verktøy for det, men jeg er redd at det bare fører oss enda lengre bort fra det som bør være kjernen i god arkitektur og byutvikling, hvilket burde være nærvær. Med KI blir det alt for lett å delegere bort nøkkeloppgavene til en språkmodell, i stedet for å starte på rett sted.

Er det ikke den største alarmklokken som ringer, når folk ser et sekundgenerert KI-produkt som et bedre alternativ enn det som fagfolk har arbeidet med i hundretalls med timer? Hva er det for noe som mangler da?

Det er hverken et stramt forslag etter en foraldret reguleringsplan, eller KI-genererte/databaserte illustrasjoner med noen sekunders tanke bak som er løsningen. Men det er mangelen på ressurser, frihet og liv i fagets forutsetninger som bremser.

Jeg er enig i at Nobel Center godt kan tegnes på nytt – men da med enda mer liv og håndverk, ikke mindre av det.