– Så kom Amy

Fra paradis til død 1980

Så våren 1980 sitter jeg på skolebussen fra Ramnes på vei til ungdomsskolen på Revetal, som er i ferd med å vokse seg til en bygdeby for de to bygdene Våle og Ramnes. En gul gravemaskin er på plass langs den lille Revetalbekken. Det er sjeldent godt nytt, siden gravemaskinär langs vassdraga betyr bekkelokking og kanalisering. Tettstedet vokser, og verken bekken eller bekkedalen passär inn på en asfaltert parkeringsplass. Landskapstilpasning i distrikta betyr at landskapet må tilpasse seg det bygde, og ikke motsatt slik som vi lærer på Ås.

Alle trærna blei meia ned, så bare de oransje orestubbane stod igjen. De lange, slanke stammane av alm, ask og gråor blei lunna i store byltär, som om de var likhaugär. Grå betongrrør lå stabla ved siden av, og innen ei uke var hele bekken borte. Den var lagt i rør, begravd under bakken, som om den var drept, og bekkedalen død.

Den tidligäre dalbånnen blei så pukka opp og asfaltert om til en praktisk parkeringsplass. Som femtenåring hadde jeg ikke orda som nå, men jeg visste allerede da at det var feil. Det er var et overgrep og et stedstap. Åffer gidde å bry seg med en slik møkkabekk, siden noen av bøndane på gårdane oppstrøms helt til nå har vært skyldig i ureglementerte utslipp rett ut i bekken. 

Revetal 2002

Vel 20 år etter blei Våle og Ramnes kommuner slått sammen til Re kommune med Revetal som handels og administrasjonssentrum. Re fikk bare leva i 18 år, for i 2020 blei Re innlemma i Tønsberg kommune. Nå blei det ingen bygdekommuner igjen i Vestfold, alle blei innlemma i de fem største byane langs fjorden. Kanskje var det like greit, siden Re kommune hadde tillatt helt forferdelige utbygging i byggefelt på åsene, en slags urbanistisk sjølskading. Åsane blei pepra med ferdighus og veianlegg. Alle furutrærna på toppane er hogd for å skapa utsikt utover bygda og solnedgangen i vest.

Revetal 2023

Nå er bygdebyen i ferd med å bli en liten småby på 2-3 000  med et omland på 10 000 mennesker. Det er blitt mye asfalt, siden «alle» har bil, og alle elskär å kjøve til Norges beste matbutikk, Meny på Revetal, som til alt overmål har gratis parkering. Servicen her er fantastisk og helt unorsk. Folk stoppâr på Revetal på vei fra byane og opp til hyttene siden det er så greit å parkere.

Kommunen har fått regulert inn at den delen av Revetalbekken, som ikke er lagt i rør, skal bli park, og kontoret mitt fikk det det flotte oppdraget å skapa en ny park ut av den den forsømte bekken. For en dag kommer noe vidunderlig til å skje, også i bygdebyen. Tønsberg kommune jobbâr nå med finansiering av Revetal Bekkepark.

Ifla nantes september 2025

45 år er gått siden Revetalbekken blei lagt i rør, og jeg fikk æra som første nordmann til å være hovedtaler på den 61. internasjonale verdenskongressen for landskapsarkitekter IFLA i Nantes i Frankrike. Jeg fortalte om over 110 års og fem generasjonär landskapsarkitektärs arbeid med Akerselva, og nå de siste 25 åra med Hovinbekken, vår tids store parksystem for den norske hovedstaden.

Jeg lanserte på norsk, engelsk og fransk begrepa «bekkeurbanisme» og »den norske bekkeparken», som utgjør vår norske kultur- og naturarv. Presentasjonen min oppsummerte over 25 års arbeid med åpning av Hovinbekken. De 1 500 tilskuerane jubla for arbeidet med å åpne flere kilometer av denne bekken gjennom et tidligere grått område «Fra bilby til boligby på Ensjø». Etterpå blei jeg bært på gullstol, og det var snitter og bobler, der franskmennene er aller best. På festen underholdet mekaniske dyr, for eksempel en kjempeedderkopp, ei flyveøgle og en megaelefant, verdt et eget besøk til Nantes. 

Revetal oktober 2025

Den gamle elvedalen som blei lagt under asfalt i 1980 var nå blitt parkeringskjeller i ei fem etasjers  boligblokk. De ti flomåra 2015 og 2017 klarte ikke det vesle røret med diameter 60 cm å holde unna for vannmengdene. Bekkevannet oversvømte alle bilane som stod parkert i parkeringskjelleren, Det skulle bli verre.

Værkartet den første helga nå i oktober 2025 viste uværet Amy som ei rød kølle over Sørøstlandet, der huet på kølla lå rett over Ramnes og Revetal. Regnet hølja ned i timevis, og Mamma sa at ho aldri hadde sett så mye vann i elvene. Svinningbekken, som knapt teller som vassdrag, og ikke har navn på karta og tørker ut om sommeren, blei ei svær å. Ramneselva blei en brei flod.

På Revetal gikk det verre: Et lite leirras tetta igjen det underdimensjonert betongrøret fra 1980, så dermed flomma Revetalbekken over hele parkeringsplassen og begravde kjellerane med vann og grått leirslam. Eierane beregna tapet til 160-170 millioner kroner. De har frekkhetens nådegave til å forlange at kommune skal påkoste Revetalbekken bygd utenom sentrum, til tross for at det var de samme eierane som lå den i rør 45 år tidligäre. 

Økosystemreparasjon

Vi veit enda ikke hva som er framtida for Revetalbekken, men én lærdom skal vi ta med oss; Bekkelokking er noe herk. Klimakrisene gjør at vi i vårt århundre må åpne bekkane vi la i rør i forrige århundre. Et betongrør har ei levetid på 30 år, mens et vassdrag varär helt til neste istid.  

*KI skriver: «Ja, man kan si Ramnes-dialekt, men den regnes som en del av den bredere vestfoldmålgruppen som kalles vikværsk, som er en undergruppe av østlandsk. I dag er det tradisjonelle bygdemålet i Ramnes, som andre steder, i tilbakegang, og mange har gått over til det som kalles "kystmål", en variant av vestfoldmålet som ligner mer på bokmål».