Ikke spør hva NIL kan gjøre for deg …

Med denne omskrivingen av tidligere president John F. Kennedys berømte tale fra 1961, burde tonen være satt for 80-årsjubileet til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening.

Og la meg gå rett til sakens kjerne: I et innlegg på arkitektur.no i vår satte vår faste spaltist Maisam Mahdi ord på det mange interiørarkitekter og arkitekter for øvrig føler på nå: Nemlig at organisasjonene blir for defensive og usynlige i møte med en bransje i krise. 

«Det som virkelig svir, er stillheten. Hvor er kampviljen fra de som er satt til å forsvare oss?», skriver Mahdi. Det er et betimelig spørsmål. Og la meg forsøke å gi et svar. De siste åtte årene har jeg snakket mye med NILs daglige leder Mona Lise Lien. Bare sjelden har jeg møtt et menneske som tør å fremstå så ensporet.

Jeg vil beskrive henne som en slags en-persons-hær. I daglig kamp på interiørarkitekturens vegne. På tross av ørsmå ressurser sammenlignet med den knusende overlegne politiske og bransjemessige motstanden hun ofte møter, går hun i krigen for faget hver eneste dag.

Betyr det at resultatene alltid er de medlemmene forventer? Selvsagt ikke. Kan ting gjøres bedre? Det kan de sikkert. Men la meg komme med et sitat til som ikke er fra USA på 1960-tallet, men som beskriver dagens norske samfunn: «Vi har gått fra et plikt-samfunn til et rettighets-samfunn».

Hva det betyr: At vi er mer opptatt av hva vi fortjener å få, enn hva vi har ansvar for å gi.

Jeg forstår at enkelte interiørarkitekter i dag snakker om NIL som «dem». Som noe annet enn det de selv er. Men NIL er interiørarkitektene. Hvis dere vil. Det er deres mulighet til et fellesskap. Deres mulighet til å legge kraft bak interessene dere fremmer. Hvis dere vil.

Og ja, alle har all verdens rett til å kritisere NIL. Men med den retten følger det også en plikt til selv å bidra til å være den endringen du ønsker deg. Kanskje trenger vi et helt annet NIL i fremtiden. Men dette NIL kan ikke skapes med krav, men ved aktiv og forpliktende deltagelse. Det er den eneste måten.

Dermed er den beste jubileumsgaven ikke bare til organisasjonen, men til selve faget ditt dette: At du ikke bare spør hva NIL kan gjøre for deg, men i stedet hva du kan gjøre for NIL!