Tettere, fortere, billigere– og bedre?

I snart 40 år har norsk boligpolitikk fulgt samme spor: 

Midt på 1980-tallet deregulerte vi boligmarkedet, og sammen med en fortsatt konsekvent selveierlinje, gjorde dette norske boliger til investeringsobjekt både for dem som bygger, selger og kjøper dem. 

I samme periode har det vært en tverrpolitisk enighet om at for tetting rundt kollektivknutepunkter er det saliggjørende miljøtiltaket når det kommer til boligutvikling.

Resultatet er at private utviklere har tatt over mye av planansvaret fra det offentlige og bygd høyt og tett, noe som er økonomisk lukrativt på den ene siden, og heiet fram som et miljøtiltak på den andre.

Jeg skal ikke ta hele diskusjonen om den nyliberale dreiningen i norsk politikk i disse tiårene, men la meg nøkternt konstatere at bolig prisene i all hovedsak har gått kraftig opp, mens kvaliteten på boligene  i all hovedsak har gått kraftig ned, som resultat av denne måten å gjøre ting på.

Derfor er det interessant å se at Arbeiderpartiet, med kommunal minister Kjersti Stenseng i spissen, setter både bolig- og arkitektur politikk øverst på dagsorden: Hun sier at vi trenger flere og bedre boliger, og vi skal bygge dem fortere og vi skal bygge dem tettere.

Dermed er det store spørsmålet ganske enkelt hvordan dette skal skje.

Er det virkelig noen som tror at disse motstridende ønskene kan oppfylles innenfor dagens system? Eller vil Arbeiderpartiet overraske alle og stake ut en ny politisk kurs? Tror vi egentlig på reell endring her? 

Svaret kommer valghøsten 2025. Men én ting er sikkert. Etter tre år med stillstand, er norske arkitekter mer enn klare for å ta fatt på vår aller viktigste oppgave: Å tegne så gode hjem som mulig for så mange som mulig.