Meninger / Leder
Dette er Norges fremste unge arkitekter
Av Gaute Brochmann, redaktør
Verdig, varig, vakkert, vennlig?
Av Gaute Brochmann, redaktør
Av Gaute Brochmann, redaktør
Gaute Brochmann er redaktør i Arkitektur.
Foto: Torgeir Holljen ThonVerdig, varig, vakkert, vennlig. Dette var de kloke kongstankene Nordic styrte etter underveis i Regjeringskvartalet. Ble ambisjonene innfridd, spør Gaute Brochmann.
Hvor var du 22. juli 2011? For å svare for meg selv, drev jeg en seter i indre Rauland den sommeren, sammen med min kone Vibeke og Constanse, som ikke hadde rukket å fylle ett år ennå. Jeg var i fjøset, da Vibeke plutselig stod der med et uttrykk av sjokk og vantro i ansiktet:
«Det er et stort terrorangrep i Oslo. En bombe er sprengt i Regjeringskvartalet».
I sommer gjør Constanse seg klar til å begynne på videregående. Hun har blitt like gammel som mange ofrene på Utøya var denne forferdeligste av dager for snart 15 år siden. Det har rukket å bli lenge siden. Men følelsen fra den gangen vil vi aldri glemme.
Dette var også tiden det tok å ferdigstille det første byggetrinnet i gjenreisningen av Regjeringskvartalet. Og det er umulig å si noe om dette prosjektet uten å starte her, med de dypt rystende omstendighetene som danner rammen for det som må sies å være Norges-historiens vanskeligste, mest ladete og kompliserte byggeprosjekt.
For selv om lang tid har gått, ble de to viktigste prinsippene for det nye Regjeringskvartalet meislet ut av Jens Stoltenberg allerede et par dager etter angrepet, da han holdt sin berømte tale om mer åpenhet, men aldri naivitet.
Både regjeringen og folket skulle ta tilbake tomta mellom Akersgata og Møllergata i Oslo sentrum. Men det skulle gjøres på en måte som hindret at dette frykteligste aldri skulle skje igjen.
Siden har vi debattert hvilke hus som skulle få stå og hva som skulle rives. Det har vært diskutert heftig i forlengelse av arkitektkonkurranser. Kostnadene og omfanget har løpende vært et tema for politikere på høyeste nivå. Men nå står resultatet der. Til tross for at veien var humpete og hard, greide Statsbygg å kjøre prosjektet i mål med stramme tøyler.
Og Nordic Office of Architecture klarte å lage arkitektur ut av det, der de brukte all sin erfaring fra storsykehus og flyplasser til å realisere prosjektets storslagne visjon, nemlig å samle så godt som alle departementene i sikre nybygg som muliggjorde at byrommene ble gitt tilbake til befolkningen.
Våren 2026 tar den norske regjeringen tilbake ikke bare et sted, men et sett verdier som terrorismen ikke klarte å ødelegge. Jeg vet du husker hvor du var 22. juli 2011. Og jeg vet at du satt der foran fjernsynet med en opplevelse av kaos og avmakt. Akkurat den følelsen var utgangspunktet for gjenreisningen som måtte gjøres.
Og nå står resultatet her som et ferdig første byggetrinn. Verdig, varig, vakkert, vennlig. Dette var de kloke kongstankene Nordic styrte etter underveis i prosjektet. Og vi gjentar dette som tittel for dette bladet – med et spørsmålstegn bak.
For å minne om hva som var arkitektenes visjon. Og for at du som leser dette skal gjøre deg opp din egen mening om hvorvidt ambisjonen ble innfridd.
I anledning lanseringen av Arkitektur nr. 02/26 med tema: Regjeringskvartalet, tar vi i Arkitektur debatten om hva slags arkitektur som skal uttrykke det offentlige Norge på vei inn i et nytt årtusen, torsdag den 16. april. Stedet er det gjenåpnede Nasjonalmuseet – Arkitektur på Bankplassen i Oslo, og i panelet finner du RKV-arkitekt Gudmund Stokke fra Nordic, kreativ leder i Asplan Viak, Bård Helland, og undertegnede. Samtalen ledes av fagrådgiver i NAL, Rannveig Hägg Berge.
Men like viktig som det som sies på podiet er din stemme fra salen i det som vil bli en av vår tids store arkitekturdebatter.
