Noen ganger føler man ekstra på at man er en helt vanlig mann fra en øy på Vestlandet. Jeg gikk gatelangs i Oslo med den nå nylig avdøde professoren James Stevens Curl (1937-2025).

Arkitekturhistorikeren var invitert av Arkitekturopprøret til byen og vi fikk lurt Curl til en liten byvandring hvor han slaktet rådhuset og nasjonalmuseet («dette er ikke arkitektur, det er tapet») og hyllet bygg som Vestbanen og Rådhusgata 21 fra 1892.

Jeg hadde mange kritiske spørsmål på blokken og prøvde å åpne med et avvæpnende spørsmål om det hadde vært en fin middag hos arkitekturopprører Anders Hagalisletto kvelden før. Han svarte biskt at «it was not a dinner, just a simple meal!»

Mens han allerede var midt i neste resonnement om hvor fascistisk Mies van der Rohe var, kvernet skammen i hodet mitt over at jeg var så bondsk og udannet at jeg trodde «dinner» var «meal» og «meal» var «dinner». Nå vet ikke jeg hva Hagalisletto serverte, men kan man ha «dinner» uten «meal»? Eller «meal» uten «dinner»? Hvor går grensen mellom dinner og meal? Muligens duk og lys?

Og slik gikk tankene før Curl selv vekket meg fra tankerekkene ved å utbasunere at den nevnte Mies «rævslikket Hitler i flere år». Det er kanskje bare dannete lorder med Oxford-utdannelse som kan være udannete?

I dag gravlegges professor James Stevens Curl i Parish Church of St George, Belfast. Curl ble 88 år gammel.