Lørdag 11. okotber åpner arkitekt og kunstner Vilhelm Christensen utstillingen «Men best husker jeg monotonien» hos House of Foundation i Møllebyen i Moss.

Utstillingen beskrives som en fragmentarisk fortelling om papirbyen Moss og hjørnestensbedriften M. Peterson & Søn, basert på funn av etterlatt materiale i den rivningsklare papirfabrikken.

Fabrikken var en viktig del av Moss sin økonomi og identitet. Etter nedleggelsen i 2012 har Moss, i likhet med andre postindustrielle byer, vært på søken etter hva som kan definere den på nytt.

Tittelen på utstillingen er lånt fra Dag Solstads «Roman 1987», som skildrer arbeidshverdagen på Mesna Kartongfabrikk og tiden etter at fabrikken ble nedlagt.

«Utstillingen reiser spørsmål rundt nedleggelsen av den betydningsfulle bedriften. Kan en fabrikk som ikke lenger finnes, fortsatt forme en bys identitet? Hvilke nye fortellinger kan vokse frem av det som en gang var redskaper for industriell produksjon? Utstillingen synliggjør fabrikken, arbeiderne og deres samtid som kulturhistorisk verdifullt, og ønsker gjennom omformingen av det funne materialet å vekke refleksjoner over byens nyere historie og vår egen samtid», heter det i invitasjonen.

Utstillingsåpning finner sted lørdag 11.oktober klokken 14:00 i House of Foundation (Henrich Gerners gate 12, Moss), etterfulgt av en kunstnersamtale, «På samlebånd», mellom Christensen og papirentusiast Elise By Olsen om papir, arkiv og samlergenet i anledning åpning av utstillingen.