01. oktober 2025
Miljø
Norge – en naturversting i Europa

Ny kartlegging av naturtap viser hvordan Europa går fra grønt til grått. Og ingen bygger ned natur raskere enn nordmenn.

Norge bygger ned mest natur og matjord per innbygger i Europa. Her et eksempel fra Bunestoppen i Bamble kommune.

Foto: Selma Hole Strandskogen

Norge bygger ned natur raskere enn noen andre europeiske land. Det viser en ny kartlegging gjennomført av 11 mediehus fra like mange land, blant dem NRK. 40 journalister har deltatt i prosjektet, som tar i bruk KI og satellittbilder for å dokumentere hvordan naturen forsvinner under føttene våre.

Tyrkia har bygget ned flest kvadratmeter, men Norge er på topp per innbygger.

– Det er forbløffende at Norge bygger så mye. Fullstendig forbløffende, sier belgiske Peter Lacoere, en av Europas ledende eksperter på arealbruk, til NRK.

Undersøkelsen tar for seg både natur og matjord, og fant til sammen ni milliarder kvadratmeter som har blitt bygget ned de siste seks årene. Det tilsvarer omtrent 1,5 milliarder kvadratmeter per år eller 2800 kvadratmeter per sekund. 60 prosent av utbyggingen har rammet naturområder som skog, sletter og myr.

De resterende 40 prosentene er nedbygging av matjord.  

– Disse nye tallene er skremmende, sier Gunnar Austrheim, professor på NTNU og en av hovedforfatterne bak Det internasjonale naturpanelets rapport om Europa til NRK.

Han forteller til rikskringkasteren at europeisk natur var i dårlig forfatning allerede før disse utbyggingene.

For eksempel er 1 av 4 europeiske arter truet av utryddelse, ifølge den internasjonale rødlista, hovedsakelig som følge av intensiv nedbygging og arealbruk gjennom flere hundre år.

I EU har man for lengst blitt enige om å stanse nedbyggingen fullstendig innen 2050. Nullvisjonen gjelder både for natur og matjord, som begge er viktige leveområder for dyr og planter, skriver NRK.

Likevel viser undersøkelsen at de 30 europeiske landene i undersøkelsen fortsetter å gjøre mange små og store inngrep.

– Hver for seg ser ikke hvert inngrep så alvorlig ut. Men i det lange løp vil konsekvensene bli enorme, sier Lacoere til NRK.

Av Redaksjonen