Christian Krohgs gate 39-41 Oslo

Flere fløyer

Christian Krohgs gate 39 består av 33 leiligheter i fem etasjer over en næringsetasje på gatenivå. Under terreng er det bygget to parkeringsetasjer. 

Vanligvis bygges boliger i Oslo sentrum som ett volum som følger gaten. Vi foreslo å dele bygget i flere slanke fløyer, for å unngå smale og dype leiligheter. Fløyene hegner om et felles gårdsrom. Dette er viktig i et nabolag som er dominert av ikke-boligrelaterte funksjoner, som småindustri og kontor. Nærmeste nabo mot vest er det fredede Krohgstøtten sykehus, som er utført i tegl og utgjør den fjerde veggen i gårdsrommet. 

Byggets fasader er svært forskjellige. Mot gaten fungerer fasaden som et beskyttende skall i harde materialer, nesten uten relieff. Mot gårdsrommet er fasaden detaljrik og oppløst, med mykere materialer i varme farger. 

Fløyen langs gaten har svalgang. Den er trukket ut fra fasadelivet for å skape private soner inn mot leilighetene, for å redusere sjenerende innsyn fra forbipasserende, og for å gi lys og mulighet for at klatreplanter kan vokse opp gjennom svalgangen.

Leilighetene vender bredsiden mot fasaden og får mye dagslys. Byggherren ønsket leiligheter av ulik størrelse fra 40--75 kvm. De minste leilighetene ville blitt ensidig belyste i en ordinær korridorløsning, men ved oppdeling i flere bygningsvolumer oppnådde vi at disse leilighetene ble gjennomlyste. 

Gate- og gårdsrom

Første etasje mot gaten er et næringslokale. Vi ser det som svært viktig at gaten tilføres virksomhet ved butikkdrift. På denne måten får området økt sosial kontroll og beboerne i gaten får et bedre tilbud.

Utearealene i prosjektet er små. Gårdsrommet er ca. 500 kvm. Med lite areal til rådighet er det viktig å lage mange og varierte steder. To takterrasser, små private uteplasser samt inndeling i ulike områder ved hjelp av beplantning og ulike belegg, bidrar til å gjøre utearealene innholdsrike. Vannspeilet i kanalen skiller prosjektet fra sykehuset, samtidig som det tilfredsstiller krav til håndtering av overvann. 

Modulene

Boligdelen av prosjektet er utført i tre og bygget som moduler; ferdig innredede volumer med gulv, vegger og tak som heises på plass og stables inntil og oppå hverandre. Nærings- og parkeringsdelen er i plasstøpt betong. Mot nabobygg er frittbærende betongvegger som er innspent i parkerings- og næringsdelen ført opp over tak.

Modulene er produsert i Estland og monteringen foregikk om natten og uten stans, med trailere i fortløpende skytteltrafikk mellom båten og byggeplassen. Lavere lønnskostnader og meget effektiv samlebåndsproduksjon gjør modulproduksjon i Estland billigere enn plassbygging i Norge. Det var først da vi foreslo å bruke modulbyggeri at det viste seg å være regningssvarende for utbygger å igangsette prosjektet. All produksjon foregår dessuten under tak og med gode arbeidsforhold. Badegulv støpes for eksempel på store bord i vanlig arbeidsbenkhøyde. Trykktesting av modulene er en del av leveransen.

Modulene har en maks bredde på 4,2 meter. Dette målet er satt av norske veimyndigheter og kan ikke overskrides. Modulprodusenten kan produsere maks 13 meter lange moduler. Disse begrensningene ble forutsetninger for planleggingen av boligene. Alle boligene i prosjektet består dermed av flere moduler, og planløsningene er i størst mulig grad formet slik at modulskjøtene ligger i romskiller. Modulskjøter fører til at noen av innerveggene blir tykkere, men disse er brukt til innfelt innredning, og tilførte ikke prosjektet særlig tilleggskostnad. 

Modulbyggeri gir ofte assosiasjoner til brakkerigger, fordi modulene i mange prosjekter produseres som like enheter, med vinduer symmetrisk plassert i endeveggen. Modulskjøtene blir vanligvis ”skjult” ved overliggende bord.  

Den generelle skepsisen til modulbyggeri er fundert i forestillingen om at byggemetoden gir begrensede muligheter for kreative løsninger og godt bomiljø. I dette prosjektet har vi gjort modulene stedstilpasset uten at det gikk ut over produksjonsrasjonaliteten. Modulskjøtene er skjult mot gaten ved å bruke fibersementplater som ikke følger modulenes repetisjon. Mot gårdsrommet ligger skjøter enten bak svalgangskonstruksjoner eller bak heis- eller trappehus. Vi har også plassert dører og vinduer slik at de sammenstilte modulene oppfattes som en helhet. 

Futhark Arkitekter AS

Landskap:

Jo tettere det bygges, desto viktigere blir hagekunst og landskapsarkitektur. Christian Krohgs gate 39-41 er på bare ett mål, men består av så mange steder og har så mange opplevelser at man kan få inntrykk av å være inne i en liten park. Det er for eksempel en stor kontrast mellom den mørke, skyggefulle kanalen under asketrærne og den solrike og vindfulle takterrassen med utsikt over byens tak mot Grefsenåsen.

Rosa og oransje

Det brede fortauet foran bygget er laget som en beplantet plass med benker, sykkelstativ og fire kirsebærtrær. Mot den oransje fasaden skulle hvitblomstrede tokyokirsebær ha laget en fin kontrast, men i stedet ble det ved en feiltakelse plantet rosablomstrende japankirsebær, som gir en sterk og uventet fargekombinasjon. 

Bytrær

To karakteristiske asketrær på nesten 30 meter står i tomtegrensa mot Krohgstøtten sykehus. De er pleiet av sertifiserte arborister og har nå fått hedersplassen i det nye anlegget. En stor, smalkronet spisslønn er plantet som erstatning for en flott lønn som måtte felles under spuntingen av bygningene. 

Magnolialund

En frodig beplantning med bunndekkere under lunder av flere sorter magnoliaer og bambus er avgrenset av stålkanter. Store klatreplanter av villvin, klatrehortensia og blåregn har gjort anlegget frodig helt fra starten av. Det er satt opp benker på fine steder i sola, og svarttrost og gråspurv har allerede flyttet inn. Svarttrostens høye, klare toner fra toppen av asketrærne og gråspurvens kvitring fra magnoliabuskene setter preg på hele kvartalet.

Gateplante

En palett av slyngplanter er plantet på det mindre pene flettverksgjerdet mot Krohgstøttens sykehus. Landskapsarkitektene i Dronninga landskap har samlet inn frø fra slyngsøtvier fra spesielt store og kraftige planter i Tromsøgata. Over 100 planter har spirt og vokst seg store inne på kontoret i løpet av våren, og ble plantet langs kanalen for å skape en Oslopark med hjemmehørende arter, som ikke er handelsvare. Slyngsøtvier er ei styggpen gateplante en finner som ”ugress” rundt omkring langs fortau, særlig ved taknedløp og på brakkområder. 

I trekronene

På de to solrike fellesterrassene er plantekassene formet som små firkantede hager med sittekanter, og plassert for å skape rom og utsikt. Takhagene er dominert av vind og sol, som om de stod på toppen av en tørr ås eller øy, og det er plantet furu og rognasal for å styrke disse assosiasjonene. Den lille takterrassen i nord er plassert mot gavlen til nabogården og nesten inni kronen til et av de store asketrærne.

Et nytt vassdrag i indre by

Takvannet er samlet opp i synlige renner, som går via et sumpbed med sverdliljer til en kanal mot tomtegrensen. Kanalen er mellom en til to meter bred og 36 meter lang. 20 oransje gullfisk er satt ut og trives i det rene vannet. En trebrygge med bro og rekkverk binder sammen høyre og venstre bredd. Kanalen er tenkt som en moderne vollgrav, et byøkologisk element og en overraskelse midt i den tette murbyen. 

Dronninga Landskap