Enebolig Havnabakken 24 Oslo

Sprekt

Å gå inn i pensjonsalderen med et nytt hjem over tre etasjer er sprekt. Med inngang i underetasjen og soverom i toppetasjen, bør man holde seg i form. Inne er boligen utformet med åpne rom rundt en avstivende kjerne i betong. Kjernen inneholder trapp, vedovn og nisjer til kjøleskap og annen lagring. I tillegg har kjernen plass til en mulig fremtidig personheis, det eneste hintet om pensjonsalderens påvirkning på utformingen. Kjernen tar opp en stor del av arealet, men overlys og åpne siktlinjer på tvers av trappen gjør den til et viktig designelement de andre funksjonene er organisert rundt. Boligen har en ryddig funksjonsdeling, med det mest lukkede programmet plassert mot nord, mens oppholdsareal som stue og spiseplass er plassert i sør, mot et dobbelthøyt rom med utsikt mot Oslofjorden. Aktive og rolige rom kobles sammen ved arbeidsarealer som kjøkken og skriveplasser langs sidene på trappekjernen.

Hovedetasjen som inneholder kjøkken, spiseplass og stue skal kunne samle storfamilien og er den mest utadrettede delen av boligen. Halve etasjen ligger på samme nivå som hage og uteplasser rundt nordsiden av huset, og gir mulighet for kortere vei til kjøkkenhagen og barnebarn fra nabohuset. Tredje etasje er mer privat, med soverom og eget bad mot nord, mens et mindre oppholdsareal på motsatt side av kjernen har åpen løsning ned til stuen under. Hele etasjen oppfattes som et åpent rom rundt kjernen som er mindre lukket her, tettere på overlyset, og med gjennomsyn over trappen. Skjulte skyvedører kan likevel stenge av soverommet i den ene enden fra den lille private stuen og arbeidsrommet, med mulighet for håndarbeid og lignende som krever tid og mulighet til å la arbeidet ligge.

Ryddig maksimalisme

Husets eiere er ikke minimalister, og minimalistisk er heller ikke materialpaletten som danner bakgrunn for møblementet. Materialbruk og detaljer gir assosiasjoner til nordisk modernisme blandet med japansk ryddighet, med varmt tre mot pent forskalet og detaljert betong, nisjer og spesialtilpassede løsninger. Det er benyttet flere tresorter, som eik, furu og bjørk, i bjelker, søyler, dører og innervegger. Finérplater er skrudd på veggen med skyggefuger mellom og har varierende overflatebehandling. Lakkerte plater lar treets naturlige farge og mønster spille mot malte plater som hovedsakelig er hvite, med mer fargerike plater i rom som kan lukkes av.

Kjøkkenet har spesiallagde fronter i eik, som går igjen i tilpassede skuffer og skap i andre deler av huset. Et stort vindu over kjøkkenbenken gir et lyst kjøkken med utsyn til egen uteplass og nabohagene bak. Det åpne kjøkkenet er ikke så stort, men har en utvidelse i et grovkjøkken og spiskammers som kan lukkes av.

Det er virkelig et frodig hjem, med mye å se på og mye å ta inn uansett hvor man snur seg. Eneboligen på Korsvoll er bygget for et ektepar som har tatt med seg bøker, kunst og møbler samlet gjennom livet. Plassert i ny bolig, noe mindre enn den forrige, har det resultert i et meget møblert hjem. Blandingen av inventar som er flyttet fra forrige bolig og den rike materialpaletten arkitektene har lagt opp til, gjør at boligen føles som den allerede har rommet hele familiens historie, selv om prosjektet ble ferdigstilt så sent som i 2022.

Det tar litt tid å finne ut hvorfor dette prosjektet føles så tidløst og gjennomlevd. Jeg tror det handler om den spesielt frodige paletten, der furu, eik og bjøkefinér er plassert ved siden av hverandre, og som allerede eldes med variert patina. Sammensetningen av tresorter er ikke typisk for arkitektonisk design, men heller slik det kan bli i et hus noen har bodd i lenge med overflater som flikkes på og byttes ut over tid. Men i motsetning til selvgrodde overflater, er dette et prosjekt der alle linjer er gjennomtenkt og der alle plateformatene tar opp og viderefører linjer fra søyler og bjelker, vinduer og kjøkkenbenk, slik at hver veggflate har fått sin egen komposisjon, der den fantastiske utsikten er rammet inn og likestilt med det øvrige interiøret.

Hva er en bolig og hva er et hjem

Eneboliger har en annen arbeidsprosess enn større leilighetsbygg. I prosjektering av eneboliger kommer arkitektene nærmere brukerne, og kan forme boligen med en større innlevelse og eierskap. Det kan være tidkrevende å bygge egen bolig, det er langvarige prosesser og omfattende dokumentasjonskrav som kan være utfordrende å håndtere for ikke-profesjonelle byggherrer. Eneboligen i denne artikkelen er intet unntak. Prosessen var tidvis vanskelig, toppet av en entreprenør som gikk konkurs like før ferdigstillelse. Slikt krever tålmodighet og god kondisjon, personlig og økonomisk, og av både byggherre og arkitekt. Men når denne prosessen først er overstått, er belønningen stor for byggherren, som har fått et hjem med gjennomarbeidede løsninger, tilpasset egne ønsker og behov.

Det jeg fant mest inspirerende med denne eneboligen er hvordan den lekne materialbruken har bidratt til å gjøre dette til et levende hjem fra første stund. I et presset boligmarked er det de færreste forunt å eie en bolig tilpasset egne behov og egne ønsker for hvordan livet skal leves. Det er likevel elementer i denne eneboligen som kan tas videre i utviklingen av større boligkomplekser. Boligbygging generelt er tilpasset et marked der investeringen er viktigere enn boligens verdi som hjem, økonomisk tilpasset en bestemt livsfase, men med generiske løsninger som ikke nødvendigvis er tilpasset livet ellers. Boligkarrieren markedet har lagt opp til har ført til boligkjøpere som godtar dårlige løsninger og anemisk materialbruk. Det ville vært fantastisk om flere boligkjøpere kunne hatt muligheten til å bo i en like rik materialpalett. Materialitet som tåler bruk over tid, rom som kan benyttes og fylles med møblene en selv ønsker, er viktige kvaliteter som kan og bør videreføres til flere, vanlige leilighetsprosjekter. Mer robust og variert materialbruk kan bidra til å gjøre også disse boligene til mer enn en investering – til et hjem. Det burde vært flere forunt.