Enebolig holtet Oslo

Atelier Oslo

Eksteriørbilde av enebolig i kveldslys, trefasade med større vindusfelter. Foto.

Med et variert bjelkesystem gjør eneboligens konstruksjon det beste ut av en trang tomt.

Utgangspunktet var en typisk problemstilling i Oslo: en eplehageutbygging i et etablert småhusområde. Det var viktig for oss å bevare så mye som mulig av den lille hagen for uteopphold og lek, men også som en naturkvalitet til glede for beboerne. 1. etasje har derfor et lite fotavtrykk, mens den større 2. etasjen krager ut og skaper overdekkede utearealer.

“Den sentrale dobbelthøye stuen er husets hjerte og forbinder alle husets rom og soner.”

Huset er brutt opp i mindre volumer for å tilpasse seg skalaen i omkringliggende bebyggelse. Interiøret er formet som et indre landskap; en sekvens av rom med varierende skala og bruk, åpenhet og skjerming, skiftende lysvirkninger og ulike utsyn. Den sentrale dobbelthøye stuen er husets hjerte og forbinder alle husets rom og soner. Rommet omkranses i 1.etg av inngang og garderobe, kjøkken og spisestue, og hagen med sine ulike uteoppholdsarealer.

En trapp leder opp til et galleri med adkomst til de private rommene, soverom og bad. Galleriet er et uformelt sted, og fungerer som en forlengelse av rommene utenfor. Et stort takvindu gir varierte lys- og skyggevirkninger gjennom dagen.

“De utkragede rommene i 2. etasje henger fra høye bjelker som har ulike dimensjoner.”

Luft-til-vann avtrekksvarmepumpe brukes til oppvarming av vannbåren gulvvarme og tappevann. Undertrykket som skapes av varmepumpen trekker friskluft til alle rom via ventiler i fasaden.

Husets konstruksjon er prefabrikkerte søyler og bjelker i tre. Alle konstruksjonens deler er eksponert i interiøret. De utkragede rommene i 2. etasje henger fra høye bjelker som har ulike dimensjoner, avhengig av utkragingenes lengde. Søylene har også unike dimensjoner, tilpasset sin individuelle belastning. Det har ikke vært et mål å standardisere eller rydde opp i konstruksjonen, vi har heller ønsket å la den bli et organisk resultat av husets geometri. Et system som ikke umiddelbart lar seg avlese som en klar struktur, men heller får kvaliteter som en skog, der man kan la øynene vandre langs grenenes forløp.