Enebolig Titlestad Bergen

Et hus på et sted. 

Kvalbein Korsøen Arkitektur ble startet opp i 2010 av Philip Kvalbein Hauge og Eva Louise Korsøen. Med bakgrunn som henholdsvis tømrer og landskaps­arkitekt, har de i løpet av det siste tiåret produsert en serie av fine boliger som er like nøysomt tilpasset omgivelsene som de er karaktersterke i det arkitektoniske uttrykket.

På Titlestad ble de kontaktet av en tiltakshaver som var barnebarn av grunneier og som hadde sterke barndomsminner fra dette stedet. Det tidligere gårdsbruket som lå på tomten hadde i løpet av de senere årene blitt bygd igjen med flere boliger, og den aktuelle eiendommen var den siste muligheten til å bygge i området.

Tiltakshaver ønsket seg en rimelig og nøktern enebolig, der det aller viktigste var å bevare de to store lønnetrærne på en tomt som altså var omringet av nye hus.

Enkelt, tilsynelatende. 

Huset på Titlestad er ved første øyekast et enkelt trehus bygget med stenderverk og saltak. Ved nærmere ettersyn ligger det imidlertid en rekke elegante løsninger under dette tilforlatelige uttrykket.

Huset er pent tredd ned mellom de nevnte trærne, som spiller hovedrollen både ute og inne, siden alle rommene henvender seg mot det umiddelbare nærmiljøet. Når arkitektene skal beskrive hva som ellers var definerende for byggeoppgaven, handlet mye om å få et hus med moderat grunnflate til å virke raust og stort. Hovedgrepet ble å lage et kjøkken som med sine 6 x 6 meter grunnflate og gode takhøyde oppleves som et nesten storslagent allrom som tar opp mesteparten av arealet i første etasje.

Denne opplevelsen aksentueres ved en kuriøst kurvet adkomst, som gjør at man ikke ser kjøkkenet før man står midt i det. I tillegg har førsteetasjen en liten stue som ikke bare har et ganske beskjedent areal, men som også har lavere takhøyde enn kjøkkenet. Dette innbyr til å trekke seg tilbake, og gir helt andre kvaliteter enn allrommet ved siden av. Samtidig muliggjør den reduserte takhøyden at gulvet i det største soverommet i etasjen over er senket tilsvarende, og dermed får økt sin takhøyde. Det at andre etasje opererer på to nivåer, løses i sin tur med en rettløpstrapp som går opp til et stort repos med inngang til ­hovedsoverom, før man bruker tre trinn til å nå opp til de ­øvrige soverommene.

Slik rommer et tilsyne­latende enkelt hus en serie løsninger som egentlig er ganske sofistikerte. Uten at det gjøres noe poeng ut av det. Dette er avansert arkitektur med ønske om å tjene de som skal bo i og bruke huset, ikke arkitektenes eventuelle behov for å skape kuriøse løsninger for sin egen forfengelighets skyld.

Et hus å bo i. 

Arkitektene peker ellers på en studietur fra Minnesota til New York for å se på Frank Lloyd Wright-hus som en viktig inspirasjon. Noe som både handler om å gå utenfor trendene akkurat nå og en økt forståelse av boligarkitektur som typologi med særlig vektlegging av overganger mellom trangt og åpent og prinsipper for sirkulasjon i en plan.

Når det kommer til bærekraft, ligger den miljømessige gevinsten i et enkelt byggeri med lite fotavtrykk og en generell nøkternhet.

Utvendig er huset kledd i beiset gran. Innvendig er det både betong, furupanel og kryssfinér, der arkitektenes idé om å male veggene ikke ble fulgt opp, siden byggherre trivdes så godt med det ubehandlede preget. Det buede inngangspartiet er hektet på hovedvolumet som en egen bygningsdel, med eikespiler i fasadeuttrykket.

Vi kan dermed avslutte med å igjen gi ordet til juryen for Bergen kommunes Arkitektur- og byutformingspris, som oppsummerer huset på følgende måte:

«Alt i alt representerer dette prosjektet en ny type bolighus til etterfølgelse.»