Kallerud studentboliger og kontorer Gjøvik

En annen form for byggeprosjekt

Men hva er egentlig en totalentreprise? Hvis vi går inn på nettsidene til Totalbetong, forklares det slik:

«I en totalentreprise har entreprenøren ansvar for både prosjektering (planlegging og design) og utførelse av byggeprosjektet. Dette betyr at én aktør, kalt totalentreprenøren, har full kontroll over prosjektet, fra designfasen til ferdigstillelse. Totalentreprenøren engasjerer underleverandører og fagfolk som er nødvendige for å oppfylle prosjektkravene, og har dermed ansvaret for at alle aspekter av prosjektet blir ivaretatt.» 

– «Full kontroll». Også for «design». «Nødvendige underleverandører»: Hvor er egentlig arkitektens plass innenfor dette regimet?

– Det er først og fremst mye som er likt som i mindre prosjekter, så selv om graden av kompleksitet øker og persongalleriet blir større, så er gode rom og arkitektonisk kvalitet like viktig i de større prosjektene, forteller John Sanden.

I stedet for å se utfordringer med denne måten å arbeide på, peker han heller på at holdningen om at man må ha gjort flere prosjekter av samme type tidligere for å kunne få til et vellykket resultat, må utfordres. 

– Det er ikke det det handler om, konkluderer han. 

– Det handler om hvor ønsket arkitekten er, supplerer Ingrid Hodnekvam. 

– Vi som arkitekter og kompetansen vår må være ønsket og ikke bare bli sett på som et nødvendig onde for at prosjektene skal bli bra. Når vi snakker med andre arkitekter virker det som om mange opplever at arkitekter ikke har så stor innflytelse i de større prosjektene som vi kanskje liker å tro. 

– I større prosjekter er jo den økonomiske fallhøyden større, men da er det jo egentlig bare enda mer å vinne på å involvere arkitekten i større grad i alle avgjørelser og i prosjektøkonomien. God arkitektur trenger ikke nødvendigvis koste mye mer, men det krever et godt samarbeid, åpenhet om økonomien mellom alle parter, og at alle drar i samme retning, slår hun fast.

Tre og lys

– Vi er veldig vant til å jobbe med lave budsjett i private prosjekter, og studentboliger er også en type prosjekt som ofte har et presset budsjett, forklarer Hodnekvam. 

– For å få til god kvalitet innenfor et lavt budsjett, er det veldig viktig at samarbeid mellom byggherre og arkitekt er tett, så det blir mulig å lande de lure løsningene. 

På studenthjemmet er det i praksis 96 små leiligheter, alle med bad og kjøkken, noe som genererer forholdsvis mye infrastruktur pr kvm. 

– Vi hadde ambisjoner om en større andel treoverflater i interiøret, solavskjerming som gir noe til bygget fremfor tette screens, andre fliser og belysning og slike ting – uten at dette hadde trengt å gå nevneverdig på bekostning av budsjett, sier Sanden.

Men selv om de ser områder prosjektet kunne blitt enda bedre på, synes arkitektene at det har blitt ganske bra, innenfor de begrensningene som lå til grunn. 

– Trekonstruksjonen er økonomisk rasjonell, men også ganske fin. Og vinduene er store og slipper inn godt med dagslys, så det er mye vi kan bygge videre på i neste prosjekt. Vi er som sagt fornøyde med hva vi har fått til innenfor rammene, så er vel heller spørsmålet om de rammene, eller arkitektens handlingsrom, er stort nok, sier de.

Felles interesser

Arkitektene forteller at de ofte har gjennomført mindre prosjekter som totalentrepriser med en mindre byggmester, slik at byggherre får den tryggheten det gir og forholder seg til en kontraktspart. 

– Det er nok ikke først og fremst entrepriseformen som gjør at det ofte blir bedre arkitektur i mindre prosjekter enn i større, mener de. I stedet peker de på at en privat byggherre ofte langt mer engasjert i materialvalg, produkter og detaljer. 

– De skal bruke sparepengene sine og tilbringe mesteparten av livet sitt i resultatet av prosjektet. Da er det kanskje naturlig at det blir et større engasjement rundt arkitektur også. Men vi ser også at det er viktig i større prosjekter at byggherre og arkitekt jobber tettere sammen, så arkitekt kan få bidra inn med sin kunnskap for hvordan prosjektet utvikler seg. Vi ønsker jo det samme som byggherre, sier Hodnekvam. 

– Altså et aller best resultat innenfor det budsjettet som er til rådighet. Arkitektens eneste bonus ved ferdigstillelse handler om kvaliteten på byggverket og hvor lurt vi har klart å bruke midlene som har vært satt av til prosjektet. 

For Sanden+Hodnekvam er det naturlig å rette søkelys mot om skjulte eller delvis skjulte avtaler mellom forskjellige leverandører i bransjen hindrer nye løsninger. De mener at dersom byggherre ikke er på ballen, kan prosjekter lett ende med samme løsninger og produktvalg som forrige prosjekt. Ikke fordi det er hverken billigst eller best, men fordi noen tjener mer penger på det.

– Der har vi som arkitekter også mye ansvar og kompetanse, men det krever også at vi har tillit og blir lyttet til. Vi ønsker jo å hjelpe byggherre med å navigere i dette landskapet og tror det kan bidra til bedre prosjekter på alle måter. 

En ny politikk

– Regjeringen har annonsert at det vil komme en ny arkitekturpolitikk. Hva er potensialet her for endring av måten større byggeprosjekter håndteres på? 

– Kanskje det er bra at det er litt dårligere tider i byggebransjen, svarer Sanden.

– Det har kanskje vært litt for lett å selge dårlige boliger litt for lenge. Kanskje det nå kan bli mer fokus på kvalitet og arkitektur, og forhåpentligvis også en større variasjon i det som bygges. Flere arkitekter inn i både kommunal sektor og på utviklersiden kan sikkert også være positivt. 

Han peker på at arkitekturkvalitet debatteres som aldri før, og at de fleste er jo egentlig enige i at mye av det som bygges er for dårlig. 

– Så er det bare litt synd at diskusjonen ofte stopper i en polarisering mellom klassisk og moderne, sier Hodnekvam. 

– Det går an å jobbe med klassiske, eller tidløse kvaliteter som komposisjon, rytme, relieff og konstruksjon, uten at det nødvendigvis må ende som en klassisk kopi.

– Dette er jo sammensatt, og i vårt fag er det sikkert også flere som kunne ha stått tydeligere på barrikaden for kvalitet. Det er alt for mye av det som bygges som ikke er bra nok. Men at det først og fremst er arkitektene som er grunnen til det, er jo ikke tilfelle, mener han. 

– Og at løsningen skal være at alt skal bygges i klassisk stil er jo litt lettvint. Vi bør ikke kreve en stilart, men vi må kreve kvalitet i det som bygges. Arkitektur er jo mye mer enn valget mellom modernisme eller klassisk arkitektur.