Ordet skirr kan bety noe både luftig og solid. Et indre motsetningsforhold som også speiles i det store boligprosjektet i Tromsø som bærer dette navnet.
Det store leilighetskomplekset Skir er siste tilskudd – og på mange måter flaggskipet – til Strandkanten i Tromsø. Bydelen har vært under utbygging siden reguleringsplanen ble vedtatt ved millenniumskiftet og er nå, etter drøye 20 år, omsider på vei mot ferdigstillelse. Skir gjør jobben med å skille seg ut i et relativt nytt nabolag som ble utpekt som en viktig brikke i byutviklingsprosjektet «Spillet om Tromsø» allerede i 1995.
Det er liten tvil om at utviklerne bak Skir har hatt høye ambisjoner, i dobbel forstand. Gesimslinjen ligger på et nivå godt over øvrige naboer samtidig som utførelsen virker mer påkostet enn ellers. Prosjektet utgjør resultatet av en dobbel arkitektkonkurranse som tilsier at utformingen er alt annet enn tilfeldig. Som planområdets kanskje viktigste punkt skulle det også bare mangle.
Siden opprinnelig plan ble lansert sent på 90-tallet har Strandkantens 400 meter lange hovedakse, Hjalmar Johansens gate, siktet seg inn på tomten hvor Skir står i dag. Her skulle et topografisk punkt markere et byrom av betydning for omgivelsene, og samtidig slippe gjennom synet av omkringliggende landskap. Planene for tomta har siden endret seg til å bli en 10-12 meter høy boligblokk på tvers av hovedaksen, som et heldekkende fondmotiv for resten av planområdet. Å erstatte utsikten fra Hjalmar Johansens gate med noe bedre enn den ofte snødekte Middagstinden i enden av Tromsøysundet er kanskje en umulig bestilling.
Det er heller ikke en bestilling som Skir leverer på. Dels er dette en svakhet fra opprinnelig plankonsept, og dels en arvesynd fra reguleringsplanen fra 2015 som lanserte veggen som konsept på denne tomta. På tross av en fasade med stor detaljrikdom og variasjon, er svært lite gjort for å visuelt sett bryte ned volumet. Bak dette ligger nok et bevisst valg som det er lett å være uenig i. Et hierarki av arkitektoniske virkemidler med større felt av ulike fasadematerialer og en større høydevariasjon kunne fått prosjektet til å fremstå mindre omfangsrikt enn det gjør i dag.
Innhold og utforming av fasadene nærmest promenaden står i kontrast til prosjektet over parkeringskjelleren.
Skirr
Ifølge utvikleren kommer navnet Skir fra det norrøne ordet skirr som skal bety noe sånt som ren og klar. Eller verdifull og ekte. Eller luftig. Eller solid.
Det hevdes videre at prosjektet skal bære på de samme egenskapene navnets etymologiske betydning sikter til. Vel og merke er det ingen av disse adjektivene som passer spesielt godt til prosjektets estetiske egenskaper. Hvis intensjonene bak utformingen skal tolkes ut av resultatet ville kanskje ordene kompleks eller ekspressiv eller bombastisk eller konsekvent eller grafisk eller sublim gi større mening. Uansett hva du måtte mene om utseendet byr i alle fall fasaden på arkitektonisk underholdning.
Prosjektet består av en blokk på 10-12 etasjer og en townhouserekke på to etasjer. Hovedblokka har et sikksakkformet fotavtrykk med tre-fire knekkpunkt lags de 100 meter lange fasadene mot nord og sør. Mot sør danner knekkpunktene noen fasetter av glass og hvit platekledning som reflekterer lyset fra ulike himmelretninger. Spesielt på vinteren er det mange bygninger i Tromsø som tar seg ufortjent godt ut når de speiler sesongens himmelfarger i det solskiva tangerer horisonten. Måten Skir reflekterer disse fargene på, virker både planlagt og gjennomtenkt.
Fasaden mot nord og hele townhouserekken har en trekledning, som på hovedblokka brettes over taket og stikker ut over sørfasaden i form av et takutstikk. Ned fra takutstikket bæres balkonger i massivtre av strekkstag i metall. Det er en uvanlig og slank bærekonstruksjon som visuelt sett får massivtrebalkongene til å sveve i luften. Når retningen på balkongene ikke alltid følger fasadelivet bidrar det til å skape så mye variasjon at fasaden ikke kan beskyldes for å være kjedelig.
Den korte fasaden mot innseilingen i Tromsøysundet er spektakulær og dristig, med en dybde av utkraginger som de største fasadene kanskje savner. Det er tydelig at høyden og utnyttelsen på tomta gir økonomisk rom for å skape et spennende og innholdsrikt eksteriør. Selv om de store langsidene ikke har et hierarki som bryter ned størrelsen i særlig grad, er det på avstand mulig å lese fasaden som en vev av detaljer og mindre variasjoner. Fasaden står igjen som en velkomponert grafikk på et gigantisk lerret som i sammenheng med øvrige bygg er dominerende.
Den nordvendte fasaden er velsignet med et fravær av svalganger og sjenerende fasadebelysning.
Alle mann på deck. Skir er et eksempel på en velkjent topologi i Tromsø: parkering i første etasje, delvis skjult av tilstøtende boligblokker, trappeamfi og bratte skråninger av jord og gress. På taket av parkeringsanlegget ligger et felles uteområde for boligene i form av en halvprivat park uten trær. I masterplanen fra 2000 fikk denne formen for uterom navnet «the deck», som sammen med «the forest», «the ground» og «the seafront» skulle danne flere lag av uteareal i en nytenkende bystruktur.
Den første utgaven av «the deck» finner vi like nord for Skir. Det som var spennende og nytt her var i sin tid at ulike utbyggere i fellesskap måtte samarbeide om opparbeidelsen av et parkeringsanlegg med uterom på tak. En tilsvarende samarbeidsmodell kunne også vært brukt på for eksempel å bygge et parkeringshus for et nabolag i flere etasjer. Dette kunne gitt mer plass til uteopphold på gatenivå, noe som i lys av dagens situasjon kunne fremstått som en mer urban løsning.
I ettertid har de fleste utbyggingsprosjektene på Strandkanten tilsynelatende blitt gjennomført uten nevneverdig samarbeid med naboen. Hvert enkelt prosjekt sikrer parkering på egenhånd med ulike forsøk på tildekkede parkeringskjellere mot sentrale byrom. Skir er imidlertid kanskje det aller beste eksempelet på hvordan p-kjeller på bakken kan pakkes inn, forutsatt at prosjektet fullføres som planlagt. Det mangler nemlig i dag en vesentlig brikke fra reguleringsplanen.
Siden opprinnelig plan ble lansert sent på 90-tallet har det vært lagt opp til å etablere et «topografisk punkt» på tomta hvor Skir står i dag.
Det uferdige prosjektet
På gatenivå fremstår i dag Skir som ufullstendig. Mot sørvest skulle det ifølge både reguleringsplanen og tidligere skisser av prosjektet komme næringsarealer som kunne tilført både promenaden og nærmiljøet mer liv og røre. Men denne delen av prosjektet er rett og slett ikke bygget. I formålsgrensen mot næringsarealet er det i dag et seks meter høyt «amputasjonssår» av finérplater som inviterer til lite annet enn annenrangs grafittikunst.
Løsningen kan ikke tolkes som noe annet enn midlertidig. Her ligger i alle fall et stort potensiale for å tilføre området noe mer enn boliger og parkeringsplasser.
Det er lett å finne illustrasjoner som gir lovnader om en bedre tilgang til sjø enn det som til slutt har blitt en grovt plastret fyllingsfront på havnepromenadens vegskulder. Løsningen gir hverken folk eller andre organismer spesiell grunn til å oppsøke akkurat denne sjøfronten framfor resten av Strandkanten (som er utført på tilsvarende måte).
«Fasaden står igjen som en velkomponert grafikk på et gigantisk lerret»
Selve tomta var en gang et grunt sjøområde med grobunn for makroalger og andre marine organismer som vi i havforskningens tiår (2020-2030) nok verdsetter høyere enn vi gjorde for over 20 år siden (da opprinnelig reguleringsplan ble vedtatt). Selv om det er vanskelig å erstatte tapet av det grunne sjøområdet, hadde det vært fint å se en arkitektonisk invitasjon til å utforske tidevannsbeltet som det meste av livet i havet oppsøker. Havnepromenaden for øvrig er en 3-5 meter bred asfaltert gangveg som ligger såpass nært de nederste boenhetene at den på visse steder fremstår som mer halvprivat enn offentlig. Det kan tenkes at dette inntrykket blir borte dersom marinaen på plankartet en dag realiseres.
Mot sør ligger promenaden langs et større trappeamfi i plasstøpt betong som leder opp til det grønne taket på parkeringsanlegget. Det kan muligens være et fint sted å sitte alene på varme dager da øvrige deler av befolkningen oppsøker steder som Telegrafbukta eller Skarven ved fravær av den isnende Balsfjordvinden. Både promenaden, amfiet og det grønne taket fremstår mest som et forsøk på å skape et attraktivt bomiljø enn et offentlig bymiljø. Det er imidlertid grunn til å tro at ferdigstillingen av det manglende næringsarealet vil gi prosjektet et mer urbant preg, som står i bedre stil med tomtas sentrale lokalisering i planområdet.
Variasjonene og detaljrikdommen i fasaden mot nord er lettere å lese på nært hold.
Å gi noe tilbake
Norsk boligpolitikk har bl.a. gjennom skattefradrag på renter og boliglån skapt et lønnsomt boligmarked med et enormt potensial for investeringer i arkitektur og byutvikling. Det er ikke urimelig å si at fellesskapet enten direkte eller indirekte investerer i all boligutvikling som vi ser rundt oss. Faktisk er det viktig å følge med på hva samfunnet får igjen for sin investering ut over det å gi folk tak over hodet. Det finnes dessverre nok av eksempler på at vi kunne ventet å få mer igjen for pengene, men Skir er nok ikke et av dem.
Det er likevel et prosjekt som bør gi mer tilbake enn om utnyttelsen hadde vært lavere. Grovt regnet har én etasje i Skir en markedsverdi på 110 MNOK. Til sammenligning har alle ytterveggene for alle etasjer i hele boligblokka, ifølge tall fra Norsk Prisbok, en kostnad på ca. 60 MNOK. Det sier seg selv at den høye utnyttelsen gir gode økonomiske rammebetingelser. Forretningsmodellen til Skir er på sett og vis å skape kvaliteter som kompenserer for større høyde og volum. Det er derfor et interessant spørsmål om prosjektet gir mer tilbake til omgivelsene enn det naboene med lavere utnyttelse gjør.
Skir er utvilsomt et veldig godt prosjekt for sine beboere. Den store boligblokka som strekker seg fra øst til vest på tomta skaper et lunt uteoppholdsareal i sørveggen med fri utsikt over sundet og landskapet rundt. At hovedblokka i prosjektet sperrer for siktlinjen fra Hjalmar Johansens gate hindrer ikke det faktum at det også åpner opp for nabobebyggelsen i vest. Det er over 100 meter til nærmeste nabobygg i nord, og det meste av mellomrommet består av en innsjø. På tross av høyden skaper ikke den nye bygningsmassen dårlige dagslysforhold eller skygge på viktige uteoppholdsareal.
Høyden på blokka tilrettelegger for fem innvendige heis- og trappeoppganger. I vintermørket unngås dermed skjemmende belysning fra svalganger som ellers preger bebyggelsen rundt. Forbipassering av kjøkken- og soveromsvindu er velkjente baksider av svalgangsløsninger som alle beboerne i Skir kan nyte fraværet av. De fleste av boenhetene er gjennomgående fra nord til sør. Sikk-sakk formen bidrar til at de få boenhetene som ligger mot nord fortsatt har tilgang på fasader i minimum to ulike himmelretninger. Hver etasje består av en kombinasjon av leiligheter i ulike størrelser som gir rom for beboere i ulike livssituasjoner med ulike behov. Faktisk har kommunen også tilvisningsrett på mange av boenhetene i prosjektet som leies ut av en profesjonell utleier. Dette gir prosjektet en sosial dimensjon som trekker det i en bærekraftig retning.
Et unikt eksempel
Skir er et boligprosjekt med høy standard og stedstilpassede kvaliteter. At den endelige utformingen ikke tar større hensyn til siktlinjen som er rettet mot tomta, er imidlertid nesten et like stort savn som de urealiserte næringslokalene på bakkeplan. Fra avstand fremstår prosjektets langsider som både større og mindre varierte enn de gjør på nært hold. Det er likevel mulig å tyde fasadene mer som en vev av arkitektoniske elementer, enn som slette vegger med likegyldig utforming. På nært hold blir veven til en tredimensjonal fasade med svært mye variasjon og innhold. Fasadene er usedvanlig konsekvent utformet, med et estetisk konsept som kan gi assosiasjoner til den nordnorske kystkulturen og byggverkets regionale kontekst. En av arkitektene bak masterplanen for Strandkanten skal ha sagt at «formgiverne av Tromsø må se seg selv som en utforsker, en arkitekturens Roald Amundsen». Om ikke dette stemmer for utformingen av Skir, er prosjektet i alle fall et unikt eksempel på hvilke kvaliteter som kan ventes av et boligprosjekt med tilsvarende høy utnyttelse.
Vi gjør oppmerksomme på at deler av uteområdene ikke var ferdigstilt da anmelderen var på befaring. Vurderingene er gjort basert på prosjektet slik det fremstod i januar 2023.