Vervet (arkitektens omtale) Tromsø

Plangrep

Plangrepet og områdets plassering i byen gir muligheter for redusert bilbruk. Det er nærhet til offentlig kommunikasjon, med bilfrie uteområder og kaipromenade. Siktlinjer og adkomstpassasjer gir god tilgjengelighet og flyt. Plangrepet sørger også for en mulighet til å bygge boliger i området som helhet, og dermed oppnå tilfredsstillende støyforhold og skjermede utearealer. 

Tilbaketrukket i midten av boligstrukturen, med gode forbindelser til de offentlige byrommene rundt, ligger gårdsrommet med fellesbygget og lekeplasser. Fellesbygget inneholder treningsrom på 250 kvm, fem gjestehybler, spillrom, bibliotek, vaskerom og festlokale. Alt plassert over en parkeringsetasje med direkteadkomster til alle arealer.

Innenfor området er det tilrettelagt for deling med sykkelverksted, sykkeldeling, bildeling og planlagt båtdeling. Det er planlagt småbåthavn innenfor Nordsjeteen med ca. 290 båtplasser og felles badstuanlegg. Overgangen mellom sjø og land er holdt åpen og tilgjengelig rundt hele halvøya. Kaipromenaden domineres av utadrettede servicetilbud og serveringssteder. 

Alle leilighetene har balkong og stor andel felles utearealer på takterrasser og gårdsrom. Utearealene for boligene er ikke helt ferdigstilt og vil først komme til sin rett ved ferdigstillelse av siste byggetrinn, MAUD, som etter planen skal stå ferdig i 2027, med ca. 90 leiligheter.  

Ferdigstilte byggetrinn

Corten-bygget består av 27 leiligheter, i størrelse fra 44 kvm til 64 kvm, over tre etasjer, og med et bakeri på gateplan ut mot Slipptorget. Byggets kledning med corten-plater gir en tydelig referanse til den tidligere verftsdriften med sin industrielle karakter. Sammen med de gamle trehusene i Skansegata, er Cortenbyggets form med på å danne et lunt uterom med inngang for leilighetene.

Første salgstrinn, FRAM, består totalt av 138 leiligheter langs kaipromenaden mot sør. Leilighetene varierer fra totil seks-roms med størrelser fra 35 til 150 kvm BRA. Byggetrinnet er delt inn i åtte ulike bygningsvolumer, som samlet utgjør en variert, sammenhengende bygningskropp som strekker seg fra Maskinverkstedet i vest og et stykke ut i Tromsøysundet mot øst. Hvert bygg er kledd med ulike fasadematerialer. 

Andre byggetrinn, GJØA, består av totalt 189 leilig heter fordelt over sju bygg. GJØA ligger som en støyskjerm mot Tromsøbrua. Som på første byggetrinn, er bygningsvolumene gitt individuelle, identitetsskapende farger og materialitet, og variasjonen i høyde bryter opp totalvolumet og gir ytterligere individualisering.

Vervets fargepallett viderefører fargene fra de nærmeste nabobygg med gule, grønne og røde toner. Fasadene består hovedsakelig av to materialtyper; metall og tre. Viktig for prosjektets uttrykk er at materialene i stor grad er vedlikeholdsfrie, klimabestandige og har en relasjon til omgivelsene og stedets historie.

Landskap og klimatilpasning

Landskapsprosjektet har referanser til tomtens industrihistorie både i materialitet og byromsmøblering. Festningsvollene rundt Skansen er gitt god plass, slik at dette miljøet fortsatt kan fremstå tydelig. Prosjektet etablerer definerte byvegger og torg, og inneholder varierte uterom, generøse takterrasser, balkonger og uteområder på og mellom bygningsvolumene.

Det er etablert et solvendt amfi som lagrer varme fra lav sol i plasstøpte betongtrinn. Bygninger gir le mot kjølig nordlig og østlig trekk. Det er brukt cortenstålheller, som har større varmeledningsevne enn brosteinen rundt og dermed vil gi et eget spill i dekket om vinteren, fordi snøen vil tine fortere på disse. Det er avsatt et areal for snødeponering og smelteanlegg, der det skal være ferdsel hele året uten tilgang for brøyteutstyr. 

Prosjektet har gjenbrukt en stor mengde gamle elementer fra skipsverftet som var på tomta inntil 2018. Overvann håndteres lokalt og føres ut i sjø. Natureng og tidevannshager øker det biologiske mangfoldet i området og bidrar til å gjenopprette en tidevannssone etter mange års industri.