Fordypningsrommet Fleinvær

Skjønnhet, sjøluft og skjørhet

Å arbeide på et naturidyllisk øyvær med Lofot-veggen som bakteppe kan høres ut som en arkitekts ønskedrøm. Det var likevel store utfordringer knyttet til et prosjekt i arbeidsrommets omfang på et så lite sted, som samtidig er røft, forblåst og værbitt. 

Det var naturlig for oss å invitere Sami Rintala og kontoret hans, Rintala Eggertsson Arkitekter, til å bli en del av laget, da han har erfaring med arbeid i denne skalaen, og er en kapasitet på praktisk, arkitektonisk feltarbeid under røffe forhold. 

Prosjektet ble delt opp i flere små og mer overkommelige biter. Først ble byggeplassen 3D-skannet i samarbeid med arkitektstudenter fra NTNU. Dette førte til et datagrunnlag som gav en god oversikt over tomta, og ble styrende for prosjektets videre utvikling. Forholdet til bakken utmerket seg som en viktig grunntone i prosjektet. Mose og annen bakkevegetasjon bidrar til Fleinværs naturprakt. Dersom denne rives opp under byggingen, tar det flere tiår før den kommer tilbake. Øya er også hekkeplass for måker og andre sjøfugler, som bygger rede på bakken. Hensynet til naturomgivelsene reflekteres i små bygningsvolum som er nøye tilpasset terrenget. Den lette kontakten prosjektet har med bakken vil også gjøre det mulig å fjerne byggene uten for store skader på omgivelsene. Ved å skape gode stier, rom mellom husene og en felles bålplass er trafikken styrt vekk fra øyas skjøre og sensitive områder.

Logistikk og arkitektonisk logikk

De to arkitektkontorene samarbeidet tett i idéfasen av prosjektet. Byggene har funnet sin endelige form gjennom en åpen prosess, hvor bidrag fra studentene og de frivillige har vært uunnværlige. Saunaen ligger nede ved sjøkanten, og er det gjestene ser først ved ankomst. Kaias gamle venterom er bygd om til å huse overnattingsgjester, og har også sanitærfunksjoner. Videre oppover i prosjektet ligger fire små soveenheter. To av disse er lave og brede med dobbeltseng, mens de to andre er høye og smale, med to enkeltsenger i høyden. Gangstien leder gjennom disse og inn til hjertet i fordypningsrommet; konsertrommet og kjøkkendelen. 

Her er fundamenteringen holdt minimal, og består av stålsøyler i 15 graders vinkel. Vi fant ut at om de hadde denne vinkelen, traff de bakken godt uansett, gitt at høyden kunne tilpasses terrenget. Slik fikk vi til presis punktfundamentering uten store inngrep. 

Å heve bygget fra bakken skaper et interessant rom på undersiden som er synlig fra gangstien. Fasadene er bygd med avkapp fra kledningen brukt i de andre byggene. Slik oppnår prosjektet god materialutnyttelse, et praktisk poeng når man bygger på et sted hvor logistikk er en utfordring. 

Byggene i hjertet av fordypningsrommet er monofunksjonelle, med konsertrommet på den ene siden og kjøkkenet på den andre. Det ene bygget er tilbaketrukket i forhold til det andre. Slik får kjøkkenet et større uteareal mot havet, mens konsertrommet har uterommet mot gangstien opp bakken fra sovemodulene. Dette skaper et naturlig amfi i forkant. Fordypningsrommets njalla huser prosjektets refleksjonsrom, og er en moderne tolkning av det tradisjonelle, samiske stabburet som ble bygd på avhugde trestammer. Njallaen bæres av et lakkert stålskjelett, prefabrikkert i Trondheim av Arnt Waaberg og studenter fra NTNU. Søylen gir det en spektakulær utsikt over Norskehavet, og en følelse av isolasjon og frihet. 

Fordypningsrommet kan leies på det åpne markedet, og er dermed tilgjengelig for alle som ønsker å oppleve Fleinværs naturprakt og ro.