
Form, materialitet, taktilitet - relasjoner mellom bruker og produkt
Hverdagsobjekter med en skulpturell appell kan bidra til relasjoner og emosjonell tilknytning mellom bruker og produkt. På den måten kan man fremme nytelse og skape brukerglede og bærekraftige løsninger for fremtiden. Disse produktene er utarbeidet som avsluttende del av mastergradstudiet i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) våren 2015. Som metode er det lagt stor vekt på utviklingen av konsepter og det fysiske arbeidet med materialer og fremstilling av funksjonelle prototyper på skolens verksted. Et delmål var presentasjon av produktene på Salone Satellite i Milano i april 2015. Oppgaven resulterte i fem hverdagsobjekter som er utviklet med tanke på bærekraft gjennom økt tilknytning. Dette er forsøkt gjort ved fokus på form, materialitet, taktilitet, funksjon og assosiasjoner som fremmer interaksjon og nytelse.
“Emosjonell tilknytning til produkter kan skape brukerglede og gi bærekraftige løsninger for fremtiden.”
Presentasjonen for et bredt publikum i Milano ga et inntrykk av hvordan taktilitet og skulpturell utforming appellerer til interaksjon med og fysisk berøring av produktene. Oppgaven gir likevel ingen entydig oppskrift på hvordan slike produkter kan skapes eller bør være, men den er et lite bidrag i debatten om hvilke kvaliteter et produkt kan ha for å fremme varig tilknytning til bruker og et langt livsløp for produktet.

Utstillingen i Milano ga mulighet til å observere brukernes interaksjoner med objektet.
Foto: Andreas BergsakerBlossom
Assosiasjoner var en sentral del av konseptet. Blossom er et produkt bestående av to speil og en lampe plassert i et fat. I utviklingen av Blossom ble det arbeidet med en poetisk metafor: ”Blomster som vokser og strekker seg mot solen”. De to speilene og lampen kan gi assosiasjoner til tre ”blomster” som vokser ut av et ”blomsterbed”. I forlengelsen av denne assosiasjonen kan man også se dette som et bilde på at brukeren selv kan ”blomstre” i interaksjonen med produktet.

De to speilene kan brukes hver for seg. Det ene forstørrer, det andre er normalt.
Foto: Lasse Fløde
Detalj av det stillbare lampehodet, med skjult vridningspunkt.
Foto: Lasse FlødeForm, funksjon og interaksjon
Ett av speilene har forstørrende effekt og ett er normalt, og lampen har en dimmbar lyskilde. Speilene kan tas ut og byttes om og brukes som individuelle objekter. Fatet som de tre objektene står i, er ment å kunne være et sted å legge sminkesaker, smykker, ringer og andre småting.
“Assosiasjoner var en sentral del av konseptet.”
Plasseringen av hull til lampe og speil kan ved første øyekast virke tilfeldig, men her har impulser fra japanske estetiske tradisjoner som wabi-sabi og shibui vært en inspirasjon. Her vektlegges blant annet det vakre i asymmetri som et sentralt element.

Lampehodet er uthult for å gi plass for LED-lyskilden.
Foto: Andreas Bergsaker
Fatet i bøk er grovfrest med CNC-fres, og bearbeidet med sandpapir.
Foto: Andreas BergsakerMaterialvalg
Materialvalget til Blossom er basert på erfaringer med bøk, som er kjennetegnet ved en dyp, gylden fargetone. Dette trevirket er relativt hardt, og strukturen er jevn. Valget av tre som materiale er basert på formbarheten, den taktile kvaliteten, det naturlige spillet i treverket og miljø- og bærekraftsaspektet.
Tre er et vanlig materiale med stor anvendelighet og lange tradisjoner. Materialet er rent og naturlig og gir assosiasjoner til det lyse og nordiske. I tillegg til det formmessige ved et produkt i tre, kan treet som materiale i seg selv virke appellerende og innby til interaksjon.

Materialvalget til Blossom er basert på erfaringer med bjørk og bøk.
Foto: Andreas Bergsaker
Fra produksjonen av prototype til Blossom. Stilkene er runde i begge ender for å være gode å ta i.
Foto: Andreas Bergsaker
Den dreide lampeskjermen pusses ferdig med fint sandpapir.
Foto: Andreas Bergsaker
Delene til lampen settes inn med linolje.
Foto: Andreas Bergsaker
Delene får en overflatebrenning. Det er oljen som brenner, slik at treet ikke forkulles.
Foto: Andreas Bergsaker
Piedistallo, lampe i bjørk med brent overflate. Lyset som fremhever det som ligger på basen (pidestall).
Foto: Lasse FlødeProduksjon av prototype
Etter enkle skisser ble det laget en rask mock-up for bedre å kunne vurdere størrelsesforhold mellom komponentene.
Emnet fatet skulle lages av, ble først stavlimt for å minske risikoen for at det skulle slå seg. Fatet ble deretter grovfrest med overfres før en endelig CNC-fresing av den indre formen. Utsiden ble manuelt bearbeidet ved hjelp av båndsag, bordfres og sandpapir.
Speilhoder og lampehode er dreid i tverrved av heltre bøk for å fremheve det vakre spillet i treet. Stilkene er dreid i langved bøk, for å utnytte styrken i treet, men også for å fremheve et annet uttrykk i materialet. To trestykker med frest spor til ledningen er limt sammen og utgjør emnet til stilken til lampen.
Speilhodene og lampehodet er delvis uthult for å minske vekt, men også for å få plass til komponenter som lyskilde, lysdiffusor og speil. Til de tre ”hodene” er det utviklet et ledd bestående av et gjennomhullet stykke aluminium og en aluminiumsbolt festet i henholdsvis stilken/trepinnen og ”hodet”. Det måtte freses spor både i trepinner og “hoder”. Her er det meningen at brukeren skal kunne tilte speilene i ønsket vinkel.

Arbeidstegninger i full målestokk ble også brukt som mal for utskjæring og hulltaking.
Foto: Andreas Bergsaker
En første mock-up for å undersøke størrelsesforholdet mellom komponentene.
Foto: Andreas BergsakerPå utstilling, Salone Satellite: Hva sa de besøkende?
Om Blossom:
- Wow! (under demonstrasjon av speilene)
- Wow! (når lyset ble dimmet opp)
- What material is that?
- Yes, they are like flowers and that must be the pot! (mens hun pekte på fatet)
- Is it all made of wood?
Om Piedistallo:
- Where is the switch?
- It’s not paint?! (om brent overflate)
- Is this a special type of wood from Norway?
- Sorry, I just had to touch!

Fra utstillingen i Milano. En besøkende prøver å ta bilde inn i lampeskjermen.
Foto: Andreas Bergsaker