Lilløy Lindenberg Askøy

Gammel tømmer og vasket takstein

Vi er på Midtøy, eller Lilløy som selskapet som eier øyen nå har døpt den, midt i Hjeltefjorden. Helt nord i Askøy kommune finner vi også øyen Herdla, som allerede er en turistdestinasjon med Hordalands største gård, fuglereservat, hotell, museum, golfanlegg og ruiner fra en omfattende tysk okkupasjon, med blant annet rester av flystripen til Luftwaffe.

På Midtøy har hovedhuset fra 1906 nå blitt fullstendig renovert, i tillegg til naustet til den gamle sauegården. Et lite hus hvor sauene tidligere søkte ly har blitt omgjort til badstue med kulp og en steinkjeller er bygget om til øyens butikk med eksklusive matvarer for gjestene. 

Ansvarlige interiørarkitekter har vært Vera & Kyte. I høst vant de Designers Saturday Awards for Lilløy Lindenberg. Det er hovedsakelig hovedhuset, et gammelt vestlandshus, som har blitt renovert. 

– Vi har prøvd å ta vare på den opprinnelige strukturen. Taksteinene er tatt ned og vasket og satt på plass igjen. Alle tømmervegger og bjelker er bevart fra det opprinnelige huset, forteller Vera Kleppe i Vera & Kyte, som vi får tak i på telefonen like før ankomsten til Midtøy. 

Ikke klassisk luksus

Prosjektet har tillatt en rehabilitering ned på detaljnivå, forklarer Kleppe. De har blant annet satt inn nye bakkelittbrytere, tilsvarende de som var der fra før. Det er heller ikke en eneste synlig ledning i hele tømmerhuset – alt er frest inn bak listverk og mellom sjiktene. 

– Med tanke på interiørvalg er det brukt mest norsk og skandinavisk. Det er også norsk ull i alle tekstiler, og larvikitt preger overflatene på kjøkken, bad og ved peisen, sier Kleppe. 

Hun omtaler prosjektet som et «lite smykke» og sier at prosjektet ble til i det hun beskriver som en god og dynamisk prosess med eiere og håndverkere. 

Vera & Kyte ble valgt som samarbeidspartner da de hadde jobbet med Lindenberg og spesialtegning av et møbel for flere år tilbake. I tillegg ønsket eierne å bruke lokale interiørarkitekter på prosjektet. 

Vi spør om det ikke var vanskelig å gjøre et gammelt, forfallent og høyst hverdagslig vestlandshus om til noe som kan sies å være et luksuriøst boutiquehotell. 

– Det er morsomt at det blir snakket om luksus i dette prosjektet. Det er riktignok påkostet og det er klart at det skal gi en følelse av høy kvalitet og komfort. Likevel er det ikke et overnattingssted som oser av det man tradisjonelt tenker på som luksus, sier Kleppe og forklarer: 

– Det er små senger, sovealkover og klassisk norsk langbord som man spiser ved. Vi har prøvd å bevare den litt sparsommelige vestlandshus-følelsen. 

Målet var hele tiden også at det ikke skulle gi en typisk hotellfølelse for gjestene, forklarer hun.

Derfor jobbet de med å sette sammen nye og gamle elementer, slik at de nettopp klarte å lykkes med å finne den balansen. 

– Det skal være et sted hvor man skjønner at huset har levd over tid, men ikke være historisk innredet, som om vi kom inn i et hus fra 1906. Jeg mener vi har lykkes med å skape et hus hvor det er mye nytt og med spor av generasjoner over tid. 

– Det høres ut som et artig prosjekt for dere som interiørarkitekter? 

– Ja, det har virkelig vært helt unikt og en veldig takknemlig kunde å jobbe med. De har vært så oppriktig engasjert i detaljer og helheten. 

– Og kapitalsterke? 

– Ja, de hadde en sterk vilje til å investere og til å sette inn ressurser og midler på en liten øy utenfor Bergen. 

Fangeøy med tang

Siste året Midtøy var bebodd og i drift som gård var 1989. Det er også spor fra krigen på øyen. Gulvet i naustet er hentet fra tyskernes landingsstripe på Herdla og under krigen var Midtøy okkupert for å være et rømningssikkert fengsel for rundt 80 sovjetiske krigsfanger som bygget det tyske anlegget på Herdla. 

Men rollen som fangeøy var kort. Det meste av tiden har øyen vært preget av sauedrift og bolig. Den tyske familien som nå har overtatt øyen, kjøpte den usett under korona for 4,1 millioner kroner. 

– Det var forelskelse ved første blikk da vi kom til dette lille stykket Norge. Vi ble grepet av stedets ånd, uttalte eier Steen Günther Rothenberger til Bergens Tidende tidligere i år. 

Om det er stedets ånd vi blir grepet av vet jeg ikke. Men når hotellverten Eidsaa viser oss rundt, er vi begge så ivrige at vi helt glemmer å ta av oss flytevestene fra båtturen. 

Nå dukker også Antje de Vries opp. Den tyske plantebaserte kokken og matinfluenceren er matansvarlig på øyen og dykker blant annet jevnlig for å finne tare fra området som brukes i matlagingen. En egen kjøkkenhage er også anlagt tett ved huset. 

– Jeg skal bare hente litt urter og så kan vi ta litt lunsj. Vi møtes innendørs, sier de Vries.

Lokal kunnskap og materialer

Ellers er huset innredet med møbler og gjenstander fra norske og nordiske designere. Deriblant glassblåser Sigrid Rostad, som har spesiallaget lampeskjermer og vaser til kjøkkenet. Lampeskjermene er inspirert av maneter i Hjeltefjorden. 

– Jeg ville egentlig ha Sigrid til å lage dessertskåler til kjøkkenet, men hun endte opp med å lage så mange andre ting at jeg til slutt nesten ikke fikk skålene mine, ler De Vries, som serverer hylleblomstsaft mens vi tar en omvisningstur i huset.

Joris-Jan Bos, en nederlandsk keramiker, har også vært på øyen og laget det meste av serviset i huset. Glasuren er laget av leire fra nærområdet, iblandet aske fra et lokalt økologisk steinovnsbakeri, som igjen fyrer med lokal ved. 

– Det er lite leire her, men ved hjelp av gamle geologiske kart fant vi et sted på Herdla hvor jeg selv måtte grave med hendene til albuen for å hente det ut. Det var litt av et eventyr, sier De Vries. 

Navnene på soverommene man kan booke er «Vårt lille Boudoir», «Våre fire døtres soverom» og «Månekvisten». Det er totalt plass til ti gjester i hovedhuset, og badene er alle utstyrt med en stor stein fra fjæren på øyen. Den har presise utskjæringer tilpasset såpedispensere og andre velværeprodukter. 

– Jeg har lyst på en sånn stein i min egen dusj faktisk. Det er kult! sier Fauskanger Eidsaa.

Plantebasert mat og interiør

Prosjektet har også fått laget en egen bok for å gi gjestene et innblikk i husets historie, samt presentasjon av viktige kulturaktører i Bergen.

– Tanken er å binde oppholdet til gjestene sammen med den store kulturscenen i Bergen. Slik at de får en følelse av at de også er nær byen Bergen og nysgjerrige på hva de kan finne der, sier De Vries. 

– Hvilket marked er det dere sikter dere mot med å finne gjester til dette stedet? 

– Det er selvfølgelig et mål å finne gjester som er likesinnede. Som ønsker å oppleve noe ekstra både når det gjelder arkitektur og design, kultur, musikk og ikke minst vegansk mat. Det er blant annet mange arkitekter og interiørarkitekter som har lyst til å oppleve dette stedet. Vi har også hatt musikere som har vært her på «artist in residence»-aktige opphold for å finne inspirasjon, forklarer hun.

De bruker ordet «plantebasert», heller enn «vegansk». Den plantebaserte holdningen strekker seg også lengre enn mat og kjøkken, forklarer hun. 

– I interiøret finnes det derfor ikke noe lær. Det er viktig for mange av de veganske gjestene som kommer her. 

– Hvorfor er den plantebaserte ideologien viktig for eierne i Lindenberg-familien?

– Det handler utelukkende om kjærlighet til naturen og dyrevelferd. Ingen dyr skal være skadelidende for den aktiviteten vi har her ute. Det påvirker også hvordan vi forholder oss til mus og andre gnagere på øyen. 

– Derfor er tang også så viktig? 

– Ja, det er faktisk tang i madrassene, men jeg har også tilført tang som dekor, i tillegg til å bruke det i maten, selvfølgelig.

Gjester hele året

Vi forlater øyen etter to timers omvisning, lunsj og lange samtaler om alt fra hvordan man fjerner snegler fra kjøkkenhagen på humant vis til hemmelige forekomster av trøffeltare, Midtøys søsterhotell på Bali, Lost Lindenberg, og ikke minst hvordan gjestene ikke bare kommer for solskinnsdager som denne. 

– Det er et viktig poeng at dette er et sted som kan besøkes hele året. Sett fra resten av verden vil et sted som dette tiltrekke seg gjester også midtvinters eller når det regner som mest på høsten. 

Det er turistenes tørst etter å kjenne på «naturens rå kraft» som skal stilles på Midtøy.

Og hvordan fjernes sneglene egentlig på humant vis? 

– Jeg bærer dem vekk fysisk inni et blad og banner til dem, ler De Vries.