Transformasjonen av Majorstuen postkontor er et symptom på postdigital merkevarearkitektur,og viser hvordan postmodernisme og nyliberal ideologi har endret skandinavisk romdesign.
Posthuset på Majorstuen ble åpnet i 1955, tegnet av arkitekt Odd Borgrud Pedersen som et spesialdesignet anlegg for den statseide norske posttjenesten. Det finnes ingen dokumentasjon i Plan- og bygningsetatens digitale arkiver om hva som tidligere befant seg på tomten, men i det første tilgjengelige dokumentet, byggemeldingen fra 1954 (saksnummer 4100), står det:
«Arbeidets art: Posthusbygg. Bygget opptas i sin helhet av Postverket, med tilhørende hybler, vaktmesterleilighet og postmesterleilighet.»
I Byggekunst nr. 1 fra 1956, står det at første etasje ble opptatt av ekspedisjonslokalet med publikumsinngang fra Kirkeveien, mens andre etasje huset budavdelingen og en postboksavdeling. Garderobe, spisemesse og undervisningsrom lå i tredje etasje. Fjerde og femte etasje var i sin helhet disponert av anvisningskontrollen, og i sjette etasje lå det to leiligheter.
I sum reflekterte denne løsningen tidens arkitektoniske og politiske idealer: rasjonell planlegging, offentlig nytte og romlig klarhet. Interiøret var enkelt, men ikke uten skjønnhet. Publikumssonen var utsmykket med keramiske relieffer av billedhugger Arne Vigeland, og søylene var kledd i glasert mosaikk av både praktiske og estetiske grunner. Det var også planlagt å kle endeveggen i keramikk. Gulvene var i hovedsak dekket med linoleum, med bruk av terrazzo i publikumsområdet.
Postkontoret på Majorstuen var et typisk eksempel på velferdsstatens romlige logikk, der staten reiste synlige og moderne bygninger for å forankre sine tjenester i hverdagslivet, både fysisk og ideologisk. Bygget er et tydelig uttrykk for norsk modernisme i møte med infrastrukturens politiske betydning.
- I-d. Interiørarkitektur og design AS
- Posten
- 250 kvm.
- 2024
- Silje Brænde (prosjektansvarlig)
- Are Fredrik Berg
- Tyra Fashing
- Posten Bring AS
- Bico bygg og Innredning AS
- Stokkan lys
- Meta AS
- Dormakaba
- Reklamestasjonen AS
- Nordic Office of Architecture
- Dag Sandven
- Professor i interiørarkitektur
Fra postvesen til eiendom: 1990-tallet
Neste interessante dokumenterte endring er en ombygging i 1995, utført av Hougen og Solheim Arkitektkontor AS for Postens Eiendomssenter. Postens Eiendomssenter var en egen avdeling eller datterselskap opprettet av Postverket (senere Posten Norge AS) på begynnelsen av 1990-tallet, som en del av en større omorganisering av statlige eiendommer. Dette skjedde samtidig som Posten begynte å kommersialisere deler av virksomheten og effektivisere driften. Mange bygg ble ombygd, leid ut eller solgt.
Tegningene viser tilrettelegging for universell utforming: en nødvendig rullestolrampe er satt inn (et tiltak som frem til den siste renoveringen befant seg på utsiden av fasaden). Samtidig søkte arkitektene om å åpne opp deler av betongdekket mellom første og andre etasje for å skape et større og mer åpent kundemottak. Planløsningen antyder en bølgende romorganisering, typisk for 1990-tallet, som skulle legge til rette for flyt i publikumsbevegelsene. Spesialglass mot trafikkstøy ble også spesifisert som et grep som signaliserer økt oppmerksomhet mot brukerkomfort og miljømessige hensyn i det offentlige interiøret.
Postkontoret før ombyggingen til flagship – et typisk offentlig infrastrukturrom uten tydelig merkevareprofil.
Foto: I-d. Interiørarkitektur & Design ASEiendom som hovedformål: 2010-tallet
I 2010 søkte Mellbye Arkitekter, på vegne av tiltakshaver Kirkeveien 61 AS (selskapet driver med investering og utleie av fast eiendom og har hovedsakelig god likviditet), om tillatelse til "enkle tiltak", og skrev:
"Posten leier i dag 1. og 2. etg. av Kirkeveien 61 AS (et aksjeselskap med formål å investere i og forvalte eiendom). Den første etasje benyttes til postkontor med tilhørende arealer, men i 2. etasje er det en galleriløsning, med åpent atrium ned til 1. etg. Rundt atriet ligger møterom, kontorer og pauserom for Postens ansatte. Posten ønsker å minske sitt leieareal slik at de kun benytter 1. etg i bygget. Det søkes derfor om tillatelse til å tette atriet mellom 1. og 2. etg. ved å legge et nytt dekke over deler av 1. etg. Resultatet blir at de to etasjene kan fungere uavhengig av hverandre."
Samtidig tilrettelegges andre etasje for utleie, noe som er et tydelig signal om overgang fra offentlig tjenesteyting til kommersiell flerbrukslogikk.
Det finnes ikke detaljerte interiørløsninger i arkivmaterialet, men dokumentasjonen viser at byggets indre rom har endret seg i takt med økonomiske, politiske og samfunnsmessige skift.
Siden byggesaken ble avsluttet i 2015, har postkontoret, nå redusert til én etasje, i nesten ti år fremstått som et rom med lav identitet, med hyller fylt av nedsatte bøker. Kanskje et av Norges mest anonyme rom. Men det var kanskje også nettopp poenget: Posten var aldri ment å være et underholdningstilbud.
Flagship-interiøret bygger på kontrasten mellom Postens merkevare og funksjonalitet: røde vegger og hyllesystemer gir en tydelig visuell kobling til merkevaren, mens terrazzo-aktig vinylgulv og selvbetjente eikelaminatstasjoner er valgt for kostnadseffektivitet og slitestyrke.
Foto: Dag SandvenPosten Flagship
Men høsten 2024 åpner Majorstuen postkontor igjen, nå med nytt navn: Posten Flagship.
Første etasje har fått både et nytt program og et markant stilisert interiør, med scenografisk takbelysning montert i en sort metallramme som tilfører rommet en tydelig iscenesatt atmosfære. Det svært røde interiøret er umiddelbart synlig gjennom den nye glassfasaden. I kontrast skimrer det lyse vinylgulvet og eikelaminatmøbler som blanke flater i et ellers lyst og samtidig uttrykk.
Interiøret er signert I-d. Interiørarkitektur & Design. Ifølge dem er Posten Flagship en moderne butikkopplevelse som kombinerer innovativt design med funksjonelle løsninger:
«Nå møtes kundene av en enhetlig opplevelse på alle kommunikasjonsarenaer, der det er skapt en sømløs relasjon mellom Postens digitale og fysiske tilstedeværelse.»
I-d. har også utviklet en serie spesialtegnet inventar bestående av selvbetjente og betjente punkter, pakkedisk, mobile utstillingsvogner, benker og oppbevaring. I dag tilbyr stedet selvbetjent pakkeutsendelse side om side med en kuratert kundeopplevelse: uformelle pakkestasjoner, intens og moderne belysning, og strategisk anvendte fargepaletter. Bruken av Postens ikoniske rødfarge fungerer som romlig sminke: en merkevarestrategi i tråd med ideen om brandscapes fra tidlig 2000-tall, da interiøret ble et verktøy for merkevarebygging.
Men dette flagshipet går enda lenger, det er klart instagrammable. Her kan man bruke selvbetjeningsløsningene 24/7. (Spesialdesignet inventar gjør at veggmoduler med produkter som ikke skal være tilgjengelige på kveldstid stenges når lokalet går fra betjent til selvbetjent modus.) Ta en natta-selfie (lyset er flatterende) og send den og pakken samtidig!
Motens logikk
Denne ombyggingen eksemplifiserer en større tilstand: interiøret som moterom (fashion space). En viktig del av moterommet er et forestilt rom (imaginary space), muliggjort av internett (digital tilstedeværelse) og forsterket gjennom sosiale medier (Mcquillan & Hansen, 2020). Interiøret er ikke lenger designet kun for varighet eller offentlig identitet, men fremstår i dag som performativt, visuelt kuratert og algoritmisk optimalisert.
Jeg vil argumentere for at interiørarkitektur i dag i økende grad opererer innenfor motens logikk. Den reagerer på estetiske skifter, visuell eksponeringsevne og emosjonell resonans. Alt må være i forandring. Alt må fremstå som en suksesshistorie.
Det snakkes ofte om hvordan motehusene transformerer seg til noe annet: restauranter, hoteller, opplevelser. Hvorfor skulle ikke postkontoret kunne være som en motebutikk?
Det som en gang var et infrastrukturknutepunkt, er nå blitt et livsstilsmiljø.
Plan, 3. etasje.
Illustrasjon: I-d. Interiørarkitektur & Design AS
Instagramvennlig – det røde merkevareinteriøret er synlig helt ut gjennom fasaden.
Foto: Dag Sandven