REBEL Oslo

Tilbake til fremtiden

Arkitektene og interiørarkitektene har hatt ulike ansvar i arbeidet med bygget. Mad arkitekter har stått for de arkitektoniske endringene i bygningsmassen, samt planløsninger og hovedtrappen i speil med åpning ned til byggets nederste etasjer. Materialpalett på fast møblering og innredning, gjenbruk av opprinnelige dør- og vindusfelt og prosjektering av toalettkjerner har vært i samarbeid med Krohn.

Interiørarkitektene har hatt ansvaret for møblering, samt to førende konsepter: vektlegging av byggets lange historie og opprinnelige uttrykk, samt referanser til populærkultur som filmen «Tilbake til fremtiden».

Førsteinntrykket er et lokale som oppleves unikt og som bidrar til historiefortelling på mange nivå. Referansene til 60-tallets vekt på modernitet fremkaller bilder av sigarettrøykende menn i dress og man kan fortsatt se sporene etter dem i de delene av bygget som er bevart.

Huset, som er et av landemerkene i Oslo sentrum, er tegnet av Nils Holter og ble ferdigstilt i 1962. Bygget var opprinnelig oppført for Telegrafverkets administrasjon og ble tatt over av Helsedirektoratet da Telenor flyttet inn i nye lokaler. Det er lite som tyder på at dette bygget har vært gjennom en totalrehabilitering i det man entrer dørene under det store Rebel-skiltet i Universitetsgata. Lobbyen står stort sett intakt. Det eneste som vekker oppsikt er kafeen som har flyttet inn i det som en gang var resepsjonen. Selv om kafeen nå fungerer som resepsjon, er det kanskje ikke alle som uten videre forstår at det er her man skal henvende seg dersom man ikke vet hvilken av byggets 17 etasjer man skal besøke.

Hovedtrappeløpet er bevart i sin helhet, men heisomrammingen har fått nye materialer i en blank perforert bølgeblikk og eik i en varm karamelltone som går igjen i hele prosjektet. Eiken bidrar til å understreke byggets opprinnelige uttrykk. Her kommer interiørets konsept tydelig frem, men når eiken står sammen med et så moderne materiale som blank bølgeblikk blir det småforvirrende og utydelig hva det er man egentlig har ønsket å legge vekt på.

Rom til leie

Rebel vokste ut av Teknologihuset som lå i Pilestredet og som ble satt i gang på bakgrunn av IT-bransjens raske utvikling. De så at kunnskapsdeling på en felles arena gjennom møter og presentasjoner var helt nødvendig for at fagmiljøet mer effektivt kunne oppdatere seg på flere fronter av utviklingen samtidig. Etter hvert ble kapasiteten sprengt. Og da Teknologihuset så seg om etter nye lokaler, falt valget på Universitetsgata 2.

Rebel tilbyr flere ulike leieformer av kontorarealer hvor alt kommer ferdig møblert. Det er mulig for firmaer å leie alt fra hele kontoretasjer til mindre enkeltkontorer, eller enkeltplasser i felles kontorlandskap. Det kan leies for kortere perioder, helt ned i seks måneder. Med leien følger et medlemskap som gir tilgang til fasilitetene på fellesarealene i de nedre etasjene.

Etasjene er relativt likt utformet når vi beveger oss oppover i bygget, med felleskjøkken og toaletter i front i det man kommer ut av heisen med kontorlandskapet liggende bak og ut mot fasade. Med bygget som premissgiver medfører dette nokså smale fellesområder i front, og vi lurer på om dette fungerer mer som et sirkulasjonsområde. Kontoretasjene har også fleksible vegger, et praktisk grep med tanke på utvidelse og tilpasning til større eller mindre grupper.

I det man trer ut av heisen i kontoretasjene møter man også den karamelltonede eiken. Her er den brukt i enda større grad hvor den danner rammen om kjøkken og sittenisjer. I denne situasjonen er eiken kombinert med en glassvegg med sorte sprosser. Til tross for at sistnevntes løsning er valg grunnet UU-merking av glass, oppleves likevel valget sprikende i forhold til byggets formspråk. Eiken går igjen som en fin rød tråd i prosjektet. Den har ingen avslutning mot gulv og har holdt seg svært godt, selv med skarpe hjørner ut mot trafikkerte områder. Toalettene som ligger i tilknytning til disse arealene er nokså nøytrale med hvit brystningsflis med fargerike fuger som harmonerer med veggfargene over. Et tydelig og gjennomtenkt grep som trolig vil stå seg godt de neste 20 årene.

Kontorlandskapene er enkelt utformet med monokrome sorte pulter og stoler. Dette er et ganske overraskende valg ettersom vi har forstått det sånn at Rebel ikke ønsket å være et «standard» kontorlokale. Men med utleiemodellen og den korte tidshorisonten gir det også mening at man kan komme inn og sette sitt preg på kontorlokalet med ganske enkle grep som ikke innebærer utbytting av noe som helst.

Rått og godt

I utformingen av fellesarealene i byggets nederste etasjer kommer fordelene med å samle alle faginteresserte på tvers virkelig til sin rett. Her er det ulike tilbud spredt over tre etasjer med et åpent atrium i midten som har blitt tilføyet ved å åpne opp mellom det gamle parkeringshuset og etasjene som lå over. På den måten slipper dagslyset helt ned i nederste etasje. Når vi speiler oss gjennom det nye atriets gigantiske speiltrapp, ja du leste riktig, oppleves rommet som en attraksjon i seg selv. Her kommer de fremtidige formene frem, og de lykkes i å lage et dynamisk uttrykk ved å skape siktlinjer mellom etasjene. Det summer godt i lokalene. Noen går frem og tilbake, andre arbeider i grupper, og man får inntrykk av at dette er gode arealer for tverrfaglig jobbing.

Det er svært gjennomarbeidede akustiske tiltak i rommet, noen steder godt skjult, som bidrar til generelt god akustikk. Akustiske tekstilpaneler er vevd sammen med karamelleiken og de mørke fargetonene, og står som godt tilføyde elementer til helheten. Fargepaletten er nøytral og dempet, men rommene oppleves likevel varme og harmoniske i kombinasjon med den rå og ubehandlede arkitekturen.

Fellesarealene er spennende å orientere seg rundt i, og man blir nysgjerrig på hva som venter rundt neste sving. Her finner man også punktvis gamle glassvegger, fra den gang det var cellekontor, stående igjen. Dette er en morsom referanse tilbake til tidligere tider, som fører til undring og nysgjerrighet.

De tre etasjene rundt atriet er rikt møblert med mange ulike typer møbler og situasjoner. Her kan man sitte sammen i mindre og større grupper og det er lett å se for seg at det skjer utveksling mellom faggrupper over lunsjen. Det er brukt tepper på betonggulvet og romdelere i utstrakt grad for å skille ut de ulike sonene og definere disse. En og annen stol ser vintage ut, men stort sett er møbler kjøpt inn nytt til dette bygget. Her hadde det vært interessant om interiørarkitektene hadde hatt mulighet til å velge mellom mindre bruk av katalogmøbler og mer galskap, som Krohn selv beskriver, noe som hadde løftet dette interiøret ytterligere.

Spor av identitet

De 16 ulike møterommene i disse etasjene går ikke upåaktet hen. Hvert rom har fått sin helt egen unike identitet, navngitt etter pionerer innen teknologihistorien. For eksempel Ada Lovelace, den første programmereren, eller Nikola Tesla, den «moderne elektrisitets skytsengel». Det er til og med laget et møterom med referanse til tv-serien Dr.Who hvor man går inn i en tardis, en tidsmaskin formet som en telefonkiosk. Her er det lekt med referanser og humor. Rommene har varierende størrelser for ulike møtegrupper og kan bookes på forhånd. Det er umulig å ikke sitte igjen med et inntrykk av disse personene eller referansene når møtet ditt er over. Her er alle flater tatt i bruk og det er skapt helt egne små verdener innenfor dette store huset – et godt stykke arbeid i å tolke personer om til rom og noe som gir bygget noe helt unikt.

Konferansesalene i underetasjene er en god og spennende bruk av et gammelt parkeringshus. Midt på det gamle betonggulvet står også en gammel bil, en DeLorean DMC-12, en referanse til filmen «Tilbake til fremtiden» som vi blir fortalt var det første innkjøpet i prosjektet, og det er ikke fjernt å tenke at denne la føringene for resten av interiøret.

Hva med nestemann?

Rebel sine lokaler har et interiør som står sterkt når det gjelder identitet, og illustrerer godt hvordan interiørarkitektur spiller en viktig rolle i å bygge tilhørighet hos leietaker. Med dette illustrerer det kanskje også en av bransjens største utfordringer fremover: hvordan bygge interiør som krever at vi designer for langvarighet over tid, uten bruk av overdådige ressurser? Og ikke minst: hvor går grensene for at lokalet kan tas over av en annen leietaker eller funksjon dersom leieforholdet skulle ta slutt, uten for store endringer?

Som formgiver har interiørarkitektene et godt og kvalitetsmessig utgangspunkt. De har lagt til rette for et svært godt sted å arbeide, med humor og hvor det tverrfaglige er premiss for utformingen. Rebel har fått et imponerende hus å bo seg inn i. Samtidig opplever vi et formspråk og en materialbruk enkelte steder i bygget som i mindre grad tar tak i kvalitetene i 60-tallets unike epoke, og vi blir noe tidsforvirret når det «moderne» kobles inn. I den løse innredningen har interiørarkitektene introdusert gamle klassikere som gir små drypp av personlighet, men fraværet av lukten til det gamle skinnet forsterkes av de fabrikknye og dagsaktuelle designmøblene. Her savner vi en sterkere forbindelse med byggets lange liv, men kanskje vi er i overkant nostalgiske?