Villa Schjøtt Bergen

Paradis på bergensk

I salgsprospektet blir Villa Schjøtt beskrevet som en «komfortabel og moderne drømmebolig på Tveiterås». For de som ikke kjenner til Bergen, snakker vi om en adresse på fjonge Paradis med panoramautsikt, omgitt av grønne omgivelser kun ti minutter unna Bergen sentrum.

Huset ble bygd for arkitektens svoger på slutten av 1960-tallet. Helge Schjøtt var en levemann som kombinerte business og politikk. Etter hans bortgang i 2020, sto barna overfor valget om å overta villaen eller selge.

– Vi fikk en henvendelse fra en megler som mente at dette var et «Michelsens-prosjekt». Eierne ville ikke flippe huset og selge til høystbydende, men ønsket full oppgradering både teknisk og personlig.

Det forteller interiørarkitekt MNIL, Nina Michelsen, som vokste opp kun et steinkast unna villaen, som hun beundret med barneøyne. I dag driver hun Michelsens sammen med sin mann og kollega, et kontor som representerer snekkerarbeid, design og produksjon, og har restaurert en rekke villaer gjennom sin virksomhet.

Festhus

Hovedetasjen i Villa Schjøtt inneholder hovedsoverom tilknyttet bad, et bibliotek, garderobe, samt flere oppholdsrom. En elegant trapp fører deg ned til et usedvanlig romslig flerbruksrom, der lyset strekker seg tvers gjennom bygningsvolumet og ned til underetasjen. Her finner du kino, spa, vaskerom, tre soverom med tilhørende bad og et fire meter langt kjøkken og et integrert vinskap med plass til omtrent 60 av dine beste viner.

– De nye eierne bør være glad i vin?

– Hehe, ja, de bør vel være av typen livsnytere. I tillegg må de jo være glade i arkitektur og kultur, da dette er et tidligere festhus som ble brukt til samlinger og festligheter til både familie og næringsliv. På mange måter hadde vi lyst til å beholde den atmosfæren i bygget, til tross for at vi har gjort en del grep, forteller Michelsen.

Nedtonet designkonsept

Før renoveringen var Schjøtts hjem et sjarmerende virvar av tegl, metall og redwood i gulv, kledning og himling. Der flere interiørarkitekter kanskje hadde satt kloa i det eksisterende treverket, valgte designerne heller et annet grep for det nye konseptet.

– Hvor starter man når man skal renovere et bygg med slik karakter?

– Vi har lest, lyttet til familiens innspill og historier og forsøkt å fange og fusjonere Grungs modighet inn i vår tid. Det ene hensynet var å jobbe med investor, prosess og budsjett – og det andre var mot byantikvar for å forsikre oss om at vi gjorde de rette grepene, forteller Michelsen.

– Vi startet i grunn med tak og varme, da det var mest prekært å avklare. I interiøret har fokuset vært på solide kvaliteter og godt håndverk.

I det nye designkonseptet har den tradisjonelle stilen fra villaens tidligere eier veket plass for innovative løsninger som skyvedører i såpevasket eik, integrert LED-belysning, speil, glass og rene, hvite flater. Designerne ønsket heller å komplimentere de ytre elementene og forene husets utvendige karakter gjennom bruk av blant annet betong, glass, metall, eik, trefinér og speil.

– Hvordan har dere jobbet med bærekraft i prosjektet?

– Egentlig var det en utfordring, da boligen bestod mye av treslag som teak og redwood, som er materialer man nødvendigvis ikke ønsker å bruke. Da vi begynte å se på planløsningen og mulige endringer, visste vi at vi hadde manko på materiale, og ingen av oss kunne forsvare å bestille og gjøre noe ut ifra teaken, forteller Michelsen.

– Men kledningen i treverk, er ikke dette fullt brukelige materialer etter demontering?

– Jeg vet at materialene som kunne gjenbrukes ble ivaretatt – og faktisk ble det levert til en i familien som ønsket det i sitt prosjekt. Lite gikk «til spille», men utfordringen for bevaring av materialer er ofte lim eller monteringsmåte for gjenbruk. Dette er jo noe som er i fokus i dag, både for bærekraftig materialoppfriskning eller endring, og riktig monteringsprodukt for nypåførte overflater, svarer Michelsen.

Et av materialene Michelsen sikter til er teakgulvet, som tidligere var et skipsgulv som Schjøtt kjøpte fra seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Gulvet, blir jeg fortalt, er nå på lager og brukt videre i et annet prosjekt.

Opprinnelig planløsning

Hovedkonstruksjonen i Villa Schjøtt står trofast mot sin opprinnelige form fra byggeåret. Unntakene er den nyinstallerte trappen og omformingen av det tidligere innendørsbassenget, som er transformert til ekstra boareal. Mindre vegger har blitt tilføyd for å lage en spa-løsning i underetasjen, og en døråpning har blitt utvidet for å bringe inn mer naturlig lys i underetasjen.

Villa Schjøtt inneholder flere komplekse vinkler som skaper en unik romfølelse. Kjøkkenet i hovedetasjen har blitt flyttet ut i stuen, og har gjennomgått en utvidelse med en geometrisk kjøkkenøy med glass. Strategisk plassert for å maksimere arealet som flyter sømløst over i spisestuen, som er tydelig avgrenset fra loungeområdet ved hjelp av knekken i byggkonstruksjonen.

I hovedetasjen dominerer også et fremtredende ildsted som fortsatt står som et sentralt element, med en mindre variant også i underetasjen. Himlingen tjener praktiske formål for ventilasjon uten å gripe for mye inn i original betonghimling i underetasjen, og gulvet i hele boligen har fått vannbåren varme for å møte dagens krav. 

Hvordan designe for fremtiden

Villa Schjøtt er et viktig bidrag i norsk arkitekturhistorie. I arbeidet med rehabiliteringen av eldre arkitektur, er det flere interessante spørsmål man kan stille seg: hvordan designer man for en fremtidig kjøper? Skal det være «nøytralt» og noe «alle» liker? Og hvordan vil vi se tilbake på dette om 50 år? Svarene er nok delte, men spørsmålene er viktige når vi skal finne ut hvordan vi jobber med interiørarkitektur i dag.