Kistefos besøkssenter Jevnaker

Arkitekter

  • Lund Hagem Arkitekter AS

  • ATSITE

Eksteriørfoto tatt fra skogen som viser bygget skimtende frem mellom trærne, som viser hvordan de skrå søylene sklir sømløst sammen med naturen rundt.

Det nye besøkssenteret på Kistefos understreker både områdets nære tilknytning til naturen og den rike industrihistorien.

Sommeren 2026 åpnet et nytt besøkssenter ved Kistefos. Arkitekturen skiller seg fra museets storslagne The Twist, tegnet av danske BIG Architects, som sto ferdig i 2019. Der sistnevnte er godt synlig i landskapet og tilfører noe helt nytt til industriparken, er besøkssenteret lavmælt i uttrykk og glir sømløst inn i omgivelsene.

Besøkssenteret er plassert i møtet mellom skogen og Randselva, og både materialbruk og utforming understreker ønsket om å la arkitekturen gli inn i omgivelsene. Naturen, stedet og stedets kvaliteter setter rammen for prosjektet, og det er et tydelig samspill mellom landskap og arkitektur.

Lund Hagems nye bygning fungerer som en naturlig inngangsport fra den grå parkeringsplassen til den grønne parken. Den besøkende geleides mot stien, som er opparbeidet som en delvis opphøyd treplatting, en boardwalk, som følger landskapet og leder mot det atriumsformede bygget, som blant annet rommer en restaurant og en museumsbutikk. Besøkssenteret og stien er organisert rundt et sentralt uterom der naturlig vegetasjon står åpen mot himmelen og danner konstruksjonens midtpunkt. Over stien spenner en sammenhengende takkonstruksjon som skaper en beskyttet overgangssone mellom bygning og landskap.

Atsite og Lund Hagem har jobbet tett helt fra starten av prosjektet, da de to kontorene vant konkurransen om hvor besøkssenteret skulle ligge. For å finne den beste beliggenheten på området, testet de ut hvordan konseptet ville fungere i ulike soner. Dagens plassering utpekte seg tidlig, både som et område med eksisterende grå flater, og som et nav og knutepunkt mellom parkeringsplassen og resten av parken: Besøkssenteret er det første stedet du kommer til, og det siste du forlater, når du besøker Kistefos. Landskapsgrepet leder de besøkende fra parkeringsplassen og inn mot besøkssenteret, og vegetasjon, plassgulv og arkitektur skaper en inviterende inngang videre ut i parken.

Beliggenheten, som det første og siste stedet man ser, forteller hele historien om hva du kommer til å se og oppleve videre i parken.

Arkitekt
  • Lund Hagem Arkitekter AS
Landskapsarkitekt
  • ATSITE
Bruttoareal
  • 780 kvm.
Ferdigstilt
  • 2026
Arkitekt medarbeidere
  • Svein Lund, prosjektansvarlig sivilark. MNAL; Enya Aspen, arkitekt M. Arch.; Daniel Larsen, arkitekt M. Arch.; Gunnar Markus Thomassen, arkitekt M. Arch.; Patrik Larsson, sivilark.; Kjersti Staveland, sivilark. MNAL; Fabian Granhaugen, arkitekt M. Arch.
Landskapsarkitekt medarbeidere
  • Anne Truelsen Schultz, landskapsark. MNLA; Imke Wojanowski, landskaps- ark. MNLA; Pia Rosshaug Gjermo, landskapsark. MNLA; Lise Rotvold, landskapsark. MNLA
Konsulenter
  • entreprenør: Ø. M. Fjeld; innledende RIB: Finn Erik Nilsen; massivtre: OsloPre; lysdesign: Concept Design AS; anleggsgartner: Åsmund Pettersen og Sønn AS; betong utendørs: RFG Betong AS
Adresse
Kistefossveien 112, Jevnaker
Medvirkende kunstnere
  • Skuja Braden, “Quantum of Flow” 2026 (LV); Cory Arcangel, “X” 2026 (US)

Samspill mellom landskap og arkitektur

Landskap, natur og arkitektur overlapper hverandre i det nye besøkssenteret. Bygningen ligger på den gamle parkeringsplassen, utvalgt fordi plasseringen av et bygg her ville bevare mest mulig natur og minimere inngrep i terrenget. Der vegetasjon og andre naturelementer måtte fjernes, er naturen skånsomt flyttet til andre steder, som der søylene rundt bygningen går ned i bakken. Her var man nødt til å fjerne noe vegetasjon, men dette er restaurert og har fått nytt liv andre steder. Boardwalken som følger bygningen og landskapet er lagt over en tidligere sti, og er utformet for å bevare mest mulig av den opprinnelige naturen på stedet. De skråstilte søylene utgjør en viktig del av bygningens konstruksjon, og de store vinduene i restaurantbygget trekker blikket utover mot Randselva, naturen og de store trærne som omkranser bygningen.

I atriets sentrale uterom fungerer beplantningen som et regnbed. Takkonstruksjonen over boardwalken leder vannet slik at det ved regnvær dannes seks utløp som renner ned fra taket som et fossefall, og leder vannet mot beplantningen i atriets sentrum. Overløpet er bevisst ikke satt i bunnen av vegetasjonssonen, slik at vannet kan hope seg opp i bunnen av bedet.

Foto av uteoppholdsarealet og tresøylene som bærer konstruksjonen og rammer inn området.

Besøkssenteret danner et naturlig utgangspunkt for en vandring gjennom landskapet. Tresøylene som bærer konstruksjonen er inspirert av tømmerfløtingen langs Randselva, og rammer inn uteoppholdsarealet.

Foto: Einar Aslaksen, ATSITE

Puslespillet

Det er brukt stedegne materialer i oppbyggingen av landskapsrommet rundt besøkssenteret, og både vegetasjon og stein er hentet fra nærområdet. Landskapsarkitekt Anne Truelsen Schultz i Atsite forteller at prosessen med å finne vegetasjonen, flytte den og plassere den på Kistefos, har vært et kjempepuslespill. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og alt er nøye koordinert og gjennomtenkt.

For å virkelig bygge videre på ideen om lokale materialer og lokal natur, fant landskapsarkitektene andre prosjekter i nærområdet der det var planlagt utbygging som ville føre til nedbygging av naturen. Sammen med økolog, gartner og entreprenør dro de ut for å kartlegge om naturen som skulle fjernes, kunne brukes videre i Kistefos-utbyggingen.

– Mer enn noe annet er det snakk om en landskapsreparasjon. Vi har flyttet inn natur på området, både store trær og mindre vegetasjon, forteller Truelsen Schultz.

Naturen som ble ansett som god nok, ble delt inn i kvadrater på 1m x 1m. Hele kvadratmeteren med natur og vegetasjon ble deretter løftet over på et brett, for så å bli transportert tilbake til anlegget på Kistefos. Her ble hver kvadratmeter med vegetasjon fraktet videre for hånd, nøye planlagt og overvåket.

Materialpaletten

Landskapsarkitektene i Atsite har vært med på hele reisen: Fra prosjektering til byggefase og ferdigstilling. De har tatt del i prosjektet, og fysisk vært med på arbeidet.

– Vi har jobbet tett med håndverkerne, og jeg har selv stått og kastet stein ned i betongen, hatt på meg arbeidsbukse og tatt del i arbeidene, forteller Truelsen Schultz.

At det er tatt i bruk vegetasjon som ellers ville blitt bygget ned eller fjernet, gjør at du ved ankomst parkområdet ser få spor av en nyetablert park. Det er ikke følelsen av et nytt prosjekt som slår deg, det er følelsen av hvor godt integrert det hele er i naturlandskapet. Vegetasjonen ser ut som den har stått der lenge, og suksesjonen er i full gang. De store furutrærne rammer inn bygningen, og fjellpartiet som er trukket inn mot atriet, har fått stå. Fjellet danner grunnsteinen i uteplassen, der betong og vegetasjon tilpasser seg fjellryggens form.

Det er brukt kortreiste materialer i hele prosjektet, og benkene og treverket som er brukt er hentet fra Kistefos’ egne skoger.

Nærmere bilde omviser materialer brukt på prosjektet. Lokal stein er støpt inn i betongen, og trematerialene på benken er beiset sort.

Det er brukt lokale materialer i hele prosjektet. Lokal stein er støpt inn i betongen på uteplassen, og trematerialet er hentet fra skogene rundt Kistefos.

Foto: Einar Aslaksen, ATSITE

Grunnkimen

For å forstå et sted og et landskap, må man finne fram til hva kimen i et sted er. For Kistefos er denne grunnkimen naturvirksomheten, som historisk sett har handlet om å produsere trevirke og bruke elvens egen kraft i arbeidet.

Hvert sted har sin kime, og for å finne kimen må man ha tid til å se og oppleve. Får man den til å vokse, til å danne et grunnlag og bli naturlig integrert, er det akkurat det et sted trenger. Hvis man ikke tar seg tid, vil man ikke se det.

– Det viktigste er at prosjektet vokser ut av stedet, at klyngen med trær som står midt i prosjektområdet blir bevart, og at det er prosjektet som må endre seg, mens naturen blir bevart, forteller Truelsen Schultz.

Det er dette som utgjør stedets egenart, og på Kistefos har særlig Randselva og nærskogen spilt en viktig rolle.

Randselva, som slynger seg gjennom Kistefos og skulpturparken, har inspirert form og funksjon, vegetasjon og arkitektur. Elven var utgangspunktet for industrien, og la grunnlaget for Kistefos Træsliberi, bedriften som tidligere lå på Kistefos. Elvens kraft var fundamentet i industrien, og i dag er den fundamentet i landskapets og besøkssenterets utforming. Elvens kulturhistoriske rolle, som selve grunnkimen i industrien på Kistefos, er tatt med videre i utformingen av prosjektet. De store søylekonstruksjonene som holder takverket oppe er inspirert av tømmerfløtingen langs elva, og gjennom tømmerverket videreformidles kultur- og industrihistorien.

Lokal stein er støpt inn i betongen på uteplassen, og steinene i betonggulvet er inspirert av elvebunnen i Randselva. Langs ytterkanten av betonggulvet er det grov stein som dominerer, mens mer finkornet stein er å finne inn mot midten. Steinene skaper en dynamikk og et liv i betonggulvet som kommer enda tydeligere til uttrykk i regnvær. Elven inviteres opp i atriet og inn i landskapet, og den organiske formen på betonggulvet, synlig i overgangen mellom betong og vegetasjon, spiller på elvens bevegelighet samtidig som den tar hensyn til det eksisterende fjellpartiet.

Fargepalett

Det er lagt mye arbeid i overganger og fargevalg, og det er brukt lang tid på å finne riktige fargepigmenter som ville passe både besøkssenteret og uterommet. Resultatet er en jordforankret fargepalett som spiller på forholdet mellom elvebunnen og naturen, med blant annet rustrøde, varme jordtoner.

Også grusen som er benyttet langs stiene er nøye utvalgt for å spille på lag med både naturen og kunstverkene i parken. Grusen skulle ikke være for mørk, for med det å oppfattes som en sterk kontrast mot det omkringliggende landskapet, og den skulle heller ikke trekke for mye oppmerksomhet vekk fra skulpturene. Den måtte heller ikke være for rosa, noe som også ville kunne oppfattes som et brudd med landskapet rundt.

For å virkelig vise hvordan alt henger sammen i parken, har hele Kistefos fått den samme grusfargen. Den lander i skogbunnen, og tar ikke fokuset vekk fra kunsten. Den er i samspill med landskapet og inviterer deg inn i parken fra første steg

Situasjonsplan

Situasjonsplan.

Illustrasjon: Lundhagem / ATSITE